Tettbrudespore: en “ny” vakker orkidé

Resultatene av undersøkelsene publiseres i disse dager i Blyttia, det mest kjente norske tidsskriftet for botanikk. Tettbrudespore har vært neglisjert i norske floraer, men for få år siden ble det klart at den finnes i Norge, noe som førte til at den ble gitt status sårbar VU i siste versjon av Norsk rødliste over truede arter. I rødlista ble den dog omtalt som en underart av brudespore. Flere uavhengige undersøkelser fra utlandet viser imidlertid at brudespore og tettbrudespore er såpass forskjellige fra hverandre at de bør betraktes som separate arter. Forskjellene vises både i utseende, størrelse, allozymer, gener, duft og blomstringstid.

I Rødlistebasen hos Artsdatabanken angis tettbrudespore fra fire lokaliteter på Østlandet. Bjerke og Strann har gjennomgått nordnorsk herbarie- og fotomateriale av brudespore og bekrefter at tettbrudespore finnes i landsdelen så langt nord som til fylkesgrensa mellom Troms og Nordland. Bestemmelsen er for øvrig konfirmert av en av de fremste ekspertene på orkideer, Richard Bateman ved Kew Botanical Gardens. I artikkelen publisert i Blyttia kommer det også fram at arten slett ikke er nyoppdaget i Norge. Det finnes eldre og ikke fullt så gamle litteraturrapporter av tettbrudespore, men disse har trolig blitt bortglemt ettersom rapportene kun omtaler tettbrudespore som en form av brudespore. Tettbrudespore kjennetegnes ved å være en robust plante, gjerne over 50 cm høy, med et tettstilt, langt blomsteraks, og med lange, breie blad. Blomsterform og duft skiller seg også fra brudespore.

Med økt kjennskap til denne “nye” arten i norsk flora forventes det at antall kjente forekomster vil øke i årene som kommer. Selv om antall kjente funn av tettbrudespore i Norge er blitt mer enn fordoblet med Bjerke og Stranns liste over nye forekomster, er det grunn til å tro at arten er sjelden og fortjener sin rødlistestatus. Tettbrudespore ser ut til å foretrekke kalkrike enger og skog i lavlandet. Dette er voksesteder som er i tilbakegang som følge av økende arealbruk.

Kontaktperson i NINA: Jarle W. Bjerke