Mye lakselus i 2011

Sluttrapporten til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 viser at sjøørreten er særlig hardt rammet. I enkelte områder med mye oppdrett ble også laksesmolten utsatt for mye lus. Lyspunktene er at det i noen områder er funnet mindre lus i år enn i fjor, og laksesmolten kom seg sannsynligvis ut av mange fjorder før infeksjonspresset økte. Arbeidet er utført av Havforskningsintituttet, Norsk institutt for naturforskning, Rådgivende biologer og UNI-Miljø

Til tross for de omfattende bekjempelsestiltakene som er gjennomført mot lakselus av både forvaltningen og oppdrettsnæringen i 2011, er det sannsynlig at lakselus har bestandsreduserende effekt spesielt på sjøørret langs kysten.

Sjøørret

Områdene der det er funnet mye lus på sjøørret er:

• nord i Ryfylke
• Hardanger
• delvis Sognefjorden
• Trondheimsfjorden
• Namsenfjorden

Nord for Trøndelag ble det i noen områder funnet en betydelig økning og etter hvert også mye lakselus på sjøørret i 2011 sammenlignet med tidligere år, men det er fremdeles mindre lus i dette området enn lenger sør. Økningen kom først mot slutten av sommeren, dermed ble effekten mindre alvorlig siden mesteparten av gytefisken hadde vandret tilbake til ferskvann og det er mest ungfisk i sjøen i august. I tillegg hadde sjøørreten hatt en lang beiteperiode i sjøen før infeksjonspresset økte, dermed var den i stand til å takle negative effekter av lus bedre enn om økningen hadde kommet tidligere. Det ble funnet mer lus enn i fjor i følgende områder i nord:

• nord i Nordland
  Finnmark

Områder med mindre eller like mye lus på sjøørreten i år enn i 2010:

• sør i Ryfylke
• Storfjord- og Romsdalssystemet
• Vefsn

Dette indikerer også at laksesmolten kan ha kommet seg ut av disse fjordene uten for mye lus.

Laksesmolt
For laksesmolten kan situasjonen være bedre enn for sjøørreten, men også den ble sannsynligvis utsatt for høyere infeksjonspress i enkelte områder i år enn de siste årene. Områdene der det var høyere infeksjonspress på laksesmolt er:

• Hardanger
• Sognefjorden
• Trondheimsfjorden

Disse resultatene kan indikere at de synkroniserte våravlusningene i enkelte oppdrettsintensive områder ikke har greid å holde infeksjonspresset lavt under deler av utvandringen til laksesmolten i slutten av mai og begynnelsen av juni. Brakkleggingen av ytre del av Hardangerfjorden synes totalt sett heller ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger.

I følge forskerne kan situasjonen for laksesmolt fort bli like alvorlig som den alt er for sjøørreten i de mest oppdrettsintensive områdene av norskekysten. Dette kan skje dersom det igjen blir høyere sjøtemperaturer om vinteren og våren og mindre ferskvann i fjordene enn det har vært de siste årene, eller ved at kjemikaliene som brukes til avlusing fortsetter å miste sin effektivitet.

Rapporten kan lastes ned fra Havforskningsinstituttets nettsider.

Kontaktperson i NINA: Bengt Finstad