Fant ut hvor krykkjene overvintrer
Publisert 09.02.2012
Ved hjelp av ny sporingsteknologi har forskerne funnet ut hvor krykkjene drar om vinteren. Oppdagelsen gir ny innsikt i hvilke leveområder som er viktige for arten.
Foto © Tycho Anker-Nilssen
Krykkja er den mest tallrike måkearten i verden og den er blant annet en vanlig hekkefugl i Nord-Norge og på Svalbard. Bestanden er imidlertid i tilbakegang flere i steder, og på det norske fastlandet er den rødlistet som sterkt truet.
Siden artens utvikling og levedyktighet er avhengig av høy overlevelse om vinteren, har forskerne ønsket å kartlegge hvor fuglene tilbringer denne årstiden.
Merket med lysloggere
Åtte forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt og Tromsø Museum merket i 2008 og 2009 et stort antall krykkjer fra 19 kolonier med såkalte lysloggere gjennom det norske sjøfuglprogrammet SEAPOP og et stort internasjonalt forskningssamarbeid.
Lysloggerne registrer lysintensitet hvert tiende minutt, og dermed tidspunkt for soloppgang og solnedgang, som igjen gjør det mulig å beregne fuglenes daglige posisjoner. Etter ett eller to år ble fuglene fanget på nytt og dataene lastet ned fra loggerne for analyse.
– Resultatene viser at de fleste krykkjene drar til et åpent havområde nordvest i Atlanterhavet, mellom Newfoundland og den midtatlantiske ryggen. Hele 80 prosent av Atlanterhavets 4,5 millioner voksne krykkjer trekker hit, og 25 prosent av fuglene i dette området er fra norske kolonier, sier Børge Moe, som er forsker i NINA.
Sårbar for påvirkninger
Det er første gang det blir kartlagt hvor en sjøfuglart i et helt verdenshav tilbringer vinteren. Denne kunnskapen er svært nyttig for miljøforvaltningen, både nasjonalt og internasjonalt.
– At en så stor andel av krykkjebestanden befinner seg i samme område, viser at arten er sårbar for negative påvirkninger i dette området, sier den norske prosjektlederen Tycho Anker-Nilssen og viser til trusler som klimaendringer, overbeskatning av fiskestammer og forurensning.
Fortsatt gjenstår det å avdekke om fuglene bruker de samme områdene hver vinter, eller om de er fleksible og bytter områder.
Les mer hos Framsenteret og på Forskning.no.
Referanse: Frederiksen m.fl.: Multicolony tracking reveals the winter distribution of a pelagic seabird on an ocean basin scale, Diversity and Distributions, published online: 26 nov 2011, doi: 10.1111/j.1472-4642.2011.00864.x.