Lite radioaktivt cesium å spore i hjortevilt

Rapporten viser til resultater av måling av kjøttprøver fra elg, hjort og villrein felt under jakta i 2009. Villrein i Snøhetta og Nord-Rondane har de høyeste cesiumnivåene på henholdsvis 656 Bq/kg og 628 Bq/kg. Elg og hjort har generelt noe lavere nivåer, der det høyeste nivået for hjort ble funnet i Oppland og målt til 202 Bq/kg og tilsvarende 226 Bq/kg for elg i Vefsn/Grande. Imidlertid er det store, lokale variasjoner å spore mellom områdene. Fellingstidspunkt og beitevalg kan også ha betydning for cesiumnivåene i viltkjøtt. Eksempelvis kan rein som felles seint i jakta ha startet å beite lav, noe som raskt vil gi høyere verdier.

 

Norske myndigheter har angitt ei tiltaksgrense på 3000 Bq/kg for innholdet av Cs-137 i vilt og ferskvannsfisk.  I har vi i Norge kostholdsråd for personer som spiser mye vilt og ferskvannsfisk.  Det generelle rådet er at vi ikke skal få i oss mer enn 80 000 Becquerel i året gjennom inntak av mat, noe som vil gi en stråle-dose på ca. 1 mSv (milli-Sievert). De mest ekstreme måleverdiene fra hjortevilt i 2009 var på 1361, 1033 og 626 Bq/kg for henholdsvis villrein, hjort og elg. Konsumenter av kjøtt med disse ekstremverdiene kan spise vel 58, 77 og 127 kg kjøtt fra de respektive artene før grensen blir nådd. Det er verdt å merke seg at de nevnte målingene representerer unntakene og at medianverdiene ligger langt under disse nivåene. Det er derfor liten grunn til å tro at enkeltpersoner innen de undersøkte regionene i dag utsettes for uheldig store stråledoser på bakgrunn av inntak av kjøtt fra hjortevilt.

 

Beiteplanter som blåbær, krekling smyle og dvergbjørk inneholdt i 2009 fra 200 til 400 Bq/kg. Unntaket er røsslyng, som i dag har verdier rundt 2000 Bq/kg og ikke viser tegn til nedgang. Dette settes i sammenheng med at røsslyng har en spesiell evne til å akkumulere cesium.

 

Overvåkingen av radioaktivt cesium, Cs-137, i ulike plante- og dyrearter ble satt i gang av Direktoratet for Naturforvaltning kort tid etter at Tsjernobylulykken inntraff 1986. NINA har videreført sentrale deler av dataseriene, som i dag omfatter årlig innsamling av villreinkjøtt i villreinområdene, prøver av beiteplanter fra faste prøveflater i Nord-Rondande og Knutshø. I tillegg ble det i 2009 samlet inn prøver fra hjort og elg fra åtte ulike regioner fordelt over hele landet. Siden 2001 har Statens strålevern støttet denne aktiviteten.

 

Eldar Gaare, tlf 91661105