Normal tekst Stor tekst Ekstra stor tekst
 
 

Et flertall godtar bestandsmålene for store rovdyr

Publisert 27.01.2011

Stor spørreundersøkelse viser at bare et mindretall vil endre de vedtatte bestandsmålene for store rovdyr.

Et flertall godtar bestandsmålene for store rovdyr
Foto © Per Jordhøy / NINA

 
- 57 prosent mener at bestandsmålet for bjørn på 15 årlige ynglinger er akseptabelt, sier NINA-forsker Olve Krange. 45 prosent svarte ”akseptabelt” om bestandsmålet for ulv, som er 3 årlige ynglinger. For ulv og bjørn er det også flere som vil øke bestandsmålet, enn som vil redusere det.
Nå foreligger den andre rapporten fra en stor spørreundersøkelse om nordmenns meninger om rovdyr og rovdyrforvaltning. Undersøkelsen som ble besvart av 4000 respondenter, ble gjennomført høsten 2010 av Norsk institutt for naturforskning i samarbeid med TNS Gallup. Dataene inneholder informasjon om folks meninger om alle de fire store rovdyrartene, men rapporten konsentreres som om de to mest kontroversielle – bjørn og ulv. 
- Respondentene ble bedt om å svare på hva de syns om bestandsmålene for bjørn, ulv, gaupe og jerv, sier Krange. Vurderingene skulle foretas med svaralternativene ”bør reduseres mye”, ”bør reduseres”, ”akseptabelt”, ”bør økes” og ”bør økes mye”.
 
Bygdefolk vil også ha rovdyr
Det vakte reaksjoner da den første rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram før jul. Denne viste at også mange som bor i spredtbygde strøk i rovdyrområdene har et ganske positivt eller pragmatisk syn på rovdyr. I byene er det likevel klart større andeler som har et positivt syn (NINA-rapport 650 – Om rovdyr på landet og i byen). - Vi ser et lignende mønster når det gjelder vurderingene av bestandsmålene, sier NINA-forskeren. Halvparten av de som oppgir å ha bjørn i nærheten av eget bosted sier at dagens bestandsmål for bjørn er akseptabelt. Blant de som ikke mener de har bjørn i nærheten mener 60 prosent det samme. Om man bor i spredtbygde strøk eller i urbane områder har en effekt både om man har store rovdyr i nærheten eller ikke. Folk i urbane områder er mer tilbøyelige til å mene at bestandsmålene bør opp, men overalt er det vanligst å svare at bestandsmålene er akseptable.
 
Hvem stoler på hvem?
Hvordan man vurderer bestandsmålene har sammenheng med hva man mener om naturvern, hvilke holdninger men har til jakt og hvem man stoler mest på som informasjonskilde i rovdyrspørsmål: Dersom man stoler mest på miljøeksperter, vil verne mer norsk natur og er skeptisk til jakt har man også en tilbøyelighet til å mene at bestandsmålet for bjørn bør økes. Stoler man mest på lokale, uformelle informasjonskilder, vil redusere mengden vernet natur og er positiv til jakt er sannsynligheten større for at man vil redusere bestandsmålet for bjørn. - Vi kan si at meningene om bestandsmålene har feste i det vi kan kalle ”holdningspakker”, sier Krange. Sammenhengene er tydelige selv om den store og litt diffuse gruppa som svarer ”akseptabelt”- setter sitt preg på analysene.
 
Hvem skal bestemme?
Respondentene ble presentert for en liste over aktører som kan tenkes å spille en rolle i rovviltforvaltningen, sånn som Direktoratet for naturforvaltning, rovdyrforskere, lokalbefolkning, landbruksorganisasjoner, Stortinget og Miljøverndepartementet (m.fl.). Mange mener at alle skal få være med å ha innflytelse, men likevel følger synet på ”hvem som skal bestemme” langt på vei samme mønster som tiltroen beskrevet over.  - Å ville verne mer natur og å være skeptisk til jakt henger sammen med synspunktet at miljøeksperter skal få bestemme. Å ville redusere verneområdene og å være positiv til jakt henger sammen med å mene at representanter for bygdeinteresser skal få bestemme, sier han.
 
Avhengig av sosiale og kulturelle posisjoner
Analysene viser at ønsket om endringer av bestandsmålene har klar sammenheng med sosiale og kulturelle posisjoner. Holdningen at bestandsmålet for bjørn og ulv bør økes er klart er mer utbredt i de delene av befolkningen som har makt og innflytelse, mens holdningen at bestandsmålet for bjørn og ulv bør reduseres er mer utbredt i motsatt ende av en sånn skala. - Undersøkelsen viser oss at rovviltkonfliktene føyer seg inn i et mer allment mønster av motsetninger mellom eliter og vanlige folk, sier Krange.
- Vi må strø litt malurt i begeret til de som vil tolke funnene som sterk støtte til dagens forvaltningsregime, sier Krange. Mange av de som svarte at bestandsmålene er akseptable har nok et svært moderat engasjement nå det gjelder rovviltspørsmålene - flere er trolig direkte likegyldige. Vi ser gjennom analysene at de gruppene som enten vil ha høyere eller lavere bestandsmål, både for bjørn og ulv, fordeler seg ganske tydelig i ulike sosiokulturelle posisjoner. Synet på rovviltpolitikken er nok for mange forankret i et større meningsunivers, som igjen er knyttet til hvor de befinner seg i samfunnet – sosialt og kulturelt. Meninger som inngår i folks mer grunnleggende oppfatning av hvordan verden er skrudd sammen, er ikke så lette å rikke på. Det er rimelig å anta at de som har slike ”helstøpte” meninger også har et sterkere engasjement, og at det er disse som preger den offentlige diskusjonen og de åpne konfliktene om rovviltforvaltningen. Og selv om de utgjør et mindretall i befolkningen, er de mange nok til at de ikke kan ignoreres. I tillegg har de ofte støtte fra toneangivende interesseorganisasjoner på begge sider. Derfor er det nok disse både forvaltning og politiske myndigheter må forholde seg til også tida framover.
- Om det er slik vi har antydet andre steder, at sosiale og kulturelle endringer går i rovdyras favør, behøver ikke det å bety at frontene blir mindre harde, sier forskeren. Det kan tvert imot bety at det som så langt ofte har blitt betraktet som en urban-rural konflikt blomstrer sterkere opp i distriktene, som en følge av endrede styrkeforhold mellom slike sosiale grupper som vi har identifisert i undersøkelsen.
Kontaktperson i NINA: Olve Krange
 

 

 

 
 
Gaupemor med unger
Siste artikler

24.10.2014

Fjellrevar frå avlsprogrammet i NINA leverar varene

I sommar vart det fødd minst 290 fjellrevar i Noreg. Nært 200 av disse hadde opphav i utsette revar frå avlsprogrammet.

Les mer...


23.10.2014

Fritidssamfunnet preger dagens friluftsliv

2015 er Friluftslivets år. Men hva kjennetegner egentlig dagens friluftsliv i Norge? Større mangfold av aktiviteter, dyrere utstyr og mindre bærplukking er noen stikkord.

Les mer...


22.10.2014

Gledelig mange er klare til å ofre livet for sex

På 80-tallet tømte jakta fjellheimen for store villreinbukker. Nå er storbukken tilbake – klar for å ofre livet for en ni sekunder lang hyrdestund.

Les mer...


15.10.2014

Elvemuslingen – en kresen haiker

Den fredete elvemuslingen er helt avhengig av ørret eller laks for å bli voksen. Men hvilken av de to artene den velger å haike med er ikke tilfeldig.

Les mer...


06.10.2014

Slår alarm for sjøørreten

 –  Hvis vi ikke gjør noe med lakselusa nå, vil det ikke være fiskbar bestand av sjøørret i Norge om ti år.  

Les mer...