Nyhetsartikkel

Lysforurensning påvirker alt fra encellede dyr til mennesker

Publisert 13.02.2015

Vi omgir oss med stadig mer kunstig lys nattestid. Det har store konsekvenser for dyre- og planteliv.

Enorme mengder av ulike insektarter tiltrekkes av lys. Dette gjelder særlig sommerfugler, men også mange andre insektgrupper som fluer, biller og veps. Bildet er fra Papua New Guinea. Foto: Frode Ødegaard / NINA.
Enorme mengder av ulike insektarter tiltrekkes av lys. Dette gjelder særlig sommerfugler, men også mange andre insektgrupper som fluer, biller og veps. Bildet er fra Papua New Guinea. Foto: Frode Ødegaard / NINA.

Flere land har lover for å begrense belysning nattestid av hensyn til både folk og dyr. I Norge er lysforurensning et område som foreløpig har fått lite oppmerksomhet.

–   Jeg er svært overrasket over hvor stor effekt lys kan ha på enkelte organismer. Både når det gjelder hvor forskjellige virkninger det kan ha, og hvor mange arter som kan påvirkes.

Det sier NINA-forsker Arne Follestad. Han har på oppdrag fra Statens Vegvesen gått gjennom mye av den forskningen som finnes på effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet. I forbindelse med bygging av E6 gjennom Åkersvika naturreservat ønsket vegvesenet informasjon om de miljømessige konsekvensene av lyssetting.

I den ferske rapporten trekker Follestad fram tallrike eksempler på forskningsresultater som viser hvordan alt fra encellede dyr til mennesker blir påvirket av lys.

 

Fanget av lyset

Du har sikkert opplevd at ett og annet insekt som har forvillet seg inn, svirrer rundt taklampa på kvelden. Også utendørs kan kunstige lyskilder virke som en felle for insekter. Mange trekkes for eksempel til utelamper og gatelys.

–   I en middels stor by på størrelse med Kiel, blir flere hundre millioner insekter drept av gatelys i løpet av insektsesongen, forteller Follestad.

Fugler og flaggermus kan også bli «fanget» av kunstige lyskilder. Follestad forteller at belysningen på oljeplattformer er et problem for fugler som skal krysse Nordsjøen. Å slukke lyset i noen minutter kan være alt som skal til for at de skal fly videre i stedet for å bruke opp reservene sine på å sirkle rundt plattformen.

 

Blir lurt av polarisert lys

Når lys treffer vannoverflater blir det polarisert, og egenskapene til lyset endres. Mange dyr kan oppfatte dette, og minst 300 insektarter bruker det for å orientere seg mot vann, der de finner mat, parer seg eller legger egg.

Lys reflekteres fra asfalt eller andre kunstige flater er også polarisert, og ofte er det sterkere polarisert enn lys fra vannflater. Dermed kan for eksempel asfalterte veger nær vann bli en økologisk felle for mange insekter, fordi vegen bli mer tiltrekkende enn vannet for disse insektene. Dette kan føre til at en del insekter foretrekker å legge egg på en asfaltert bilvei i stedet for i vannet.

–   Det kan tenkes at grovere, lysere typer asfalt eller betong kan redusere felle-effekten, men vi er ikke der enda at vi vet hva slags til tak som fungerer, sier Follestad.


Barriere for fiskevandring

Også under vann har lysforurensning en effekt. Laksefisk som skal vandre ut i havet beveger seg oftest om natten, det samme gjør fisk som vender tilbake til elvene. Lys kan forstyrre vandringene og gjøre fisken mer utsatt for å bli spist.

–   Hvis lyssetting av broer lyser opp vannoverflata, kan utvandrende fisk stoppe opp. For å forhindre dette, kan lyset dimmes ved lite trafikk om natta, eller skjermes slik at det ikke belyser vannflata, forklarer Follestad.

Det er i høyeste grad en relevant problemstilling for Åkersvika, som er et viktig gyte- og oppvekstområde for innlandsfisken i Mjøsa.

All lysforurensning er imidlertid ikke nødvendigvis negativ. På den positive siden kan opplysning av strender gjøre det lettere for en del vadefugler å beite på stranda i en større del av døgnet. Samtidig kan man også risikere at de lokkes til å beite i mindre næringsrike områder enn de ellers ville gjort, eller bli mer utsatt for rovfugler. Andre fugler kan beite lenger utover kvelden i skog som blir kunstig belyst, men igjen gjør dette dem mer usatte for rovfugler. Det er derfor ikke alltid lett å vite om totaleffekten for en enkelt art er positiv eller negativ.

 

Frosker blendet i flere timer

Lys kan virke svært forskjellig på ulike arter. Enkelte arter kan for eksempel bli satt ut i lang tid av ett eneste lysglimt.

–   Frosker kan bli blendet i flere timer av korte lysglimt fra en forbipasserende bil, forteller Follestad.

Hos frosker skjer nemlig en kjemisk endring i fotopigmentene i øyet slik at de blir bleket. Et bleket fotopigment kan ikke reagere på lys igjen før det har fått tilbake sin opprinnelige kjemiske struktur. Det kan ta flere timer.

Froskene kan også oppleve skiftende lysforhold naturlig, som når lys fra et gatelys eller fullmåne skygges av greiner på trær, når disse beveger seg i vind. De naturlige variasjonene er likevel små.

–   Hvis du ser på lyseffekten fra fullmånen, så er den veldig lav sammenlignet med gatelys. Når det er vist at forskjellen mellom nymåne og fullmåne kan være stor for noen arter, sier det seg selv at effekten av kunstig belysning kan bli voldsom.

 

Navigerer etter melkeveien

Ordet lysforurensning blir ofte brukt i forbindelse med at vi knapt ser stjernehimmelen lenger i tettbygde strøk. Det er noen overaskende funn som viser at dette kan være alvorlig nok i seg selv for enkelte dyr.

–   Gjødselbiller kan faktisk orientere seg etter melkeveien. Det er tankevekkende. Når det er funnet én slik effekt hos én bille, noe tilfeldig, kan en lure på hvor mange andre arter som også bruker den, og som på grunn av kunstig belysning lys er i mindre stand til å navigere, sier Follestad.

De mange forskjellige måtene dyr og planter blir påvirket av lys på, viser hvor omfattende kan problematikken være.

 

Mulige avbøtende tiltak

Det er likevel mulig å minske problemene på flere måter. En kan bruke andre typer lys, skjerme av, eller til og med slå av lyset i perioder.

Det siste blir gjort på den nye Øresundbrua. På netter med lavt skydekke slår de av lyset for å unngå at fugler kolliderer med brua.

Follestad forteller om armatur som skjermer slik at det ikke lyser i grøfta, men på veien, og om dimming av lyset når det ikke er bruk for det. Gatelysene kan for eksempel slås av når det ikke er biler på veien. Da får insekter som er fanget i lysstrålen muligheten til å fly sin veg, og nattaktive dyr kan bevege seg gjennom området uten å bli sett eller lurt til å kretse rundt lyskilden.

–   Det er ikke sikkert at veien over Åkersvika trenger høye lyktestolper. Og hvis det bygges levegger mot støy, kan de kanskje lyssettes, sier Follestad.

Slik er det mulig å ivareta både sikkerhetsaspektet og behovet for nattemørke.

 

Nytt forskningsområde for Norge

Kunnskapen om både effekter av lysforurensning og mulige avbøtende tiltak er mangelfull. Follestad har for eksempel ikke funnet noen studier som ser på effekten av belysning vinterstid når det er snø.

Ett av de store problemene er at eksemplene er fra andre land, med andre arter enn i Norge.

–   Det er svært lite norsk forskning på lysforurensning. Har vi oversett effekten av lysforurensning i en del forskning? spør Follestad.

Mye av forskningen på lysforurensning i utlandet er dessuten gjort som en bieffekt av andre studier. Det er med andre ord nokså nytt som eget forskningsfelt.

I 2012 Ga Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og tidligere Miljøverndepartementet ut veilederen «Lys på stedet – utendørsbelysning i byer og tettsteder». Der er det de positive estetiske og sikkerhetsmessige effektene av belysning som blir vektlagt. Ettersom kunnskapen om effektene på plante- og dyreliv øker, kan det være behov for en veileder som i større grad ser på disse sidene ved kunstig belysning.

–   Veilederen bør revideres for å få med effekter på naturmangfoldet. Det er behov for å øke kunnskapen om bruk av lysteknologi og aktuelle avbøtende tiltak. Det kan få dobbelt positiv effekt å bytte ut noen lys, ved å både minske effekten på naturen og spare energi, sier Follestad.

 

Helsemessige effekter for oss

Rapporten har hatt fokus på økologiske effekter framfor helseeffekter. En rekke studier har imidlertid vist at lysforurensning kan ha negative helsemessige effekter for oss mennesker. Rapporten nevner blant annet studier som setter forekomst av kreft i sammenheng med både nattarbeid og kunstig belysning, koblet til dannelsen av melatonin – kroppens søvnhormon.

–   Vi vet ingenting om det finnes tilsvarende effekter på dyr. Det ville være interessant om vi kunne dra vekselvirkninger på studier av effekter på mennesker og dyr, avslutter Follestad.

Kontaktperson: Arne Follestad

Les mer: NINA Rapport 1081: Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet – en litteraturstudie.

 

   Motta nyhetsbrev fra nina