Nyhetsartikkel

Kartfester sjøfuglenes vinterområder

Publisert 26.05.2017

Ved hjelp av lysloggere har forskere i SEATRACK-prosjektet nå kartlagt vandringsmønsteret til en rekke av sjøfuglbestandene som bruker norske havområder. Nå lanseres en åpen kartløsning som presenterer resultatene.

Krykkje med lyslogger. Foto © Tycho Anker-Nilssen/NINA
Krykkje med lyslogger. Foto © Tycho Anker-Nilssen/NINA

Sjøfugl vender gjerne tilbake til den samme hekkeplassen år etter år. Men hvor fuglene oppholder seg utenom hekkesesongen har vi hittil hatt lite kunnskap om. Ved hjelp av lysloggere har forskere i SEATRACK-prosjektet nå kartlagt vandringsmønsteret til en rekke sjøfuglbestander som hekker langs kystene av havområdene som omgir Norge, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. 

Barentshavet viktig vinterområde for sjøfugl

Siden prosjektstart i 2014 har 7000 sjøfugl fordelt på elleve ulike arter, både fra norske, russiske, islandske og britiske sjøfuglkolonier, blitt merket med lysloggere. Lysloggerne er små databrikker som festes til en fotring. Loggerne lagrer løpende data om variasjon i lyset der fuglene oppholder seg. Ut i fra dette kan forskerne beregne posisjoner og trekkrute.

Så langt har forskerne samlet inn, lastet ned og analysert data fra 2000 lysloggere. Resultatene presenteres nå i en åpen kartløsning som er den mest omfattende i sitt slag. Funnene overrasker også forskerne. 

–Vi ser blant annet at Barentshavet er et nøkkelområde for langt flere sjøfuglbestander enn det vi hittil har trodd. Om høsten trekker sjøfugl både fra Sør-Norge, Island, Færøyene og Russland til Barentshavet for å beite på de rike fiskebestandene som finnes her, sier Børge Moe, seniorforsker i NINA. 

Forskerne fant også at trekkrutene kan variere betydelig fra år til år. For å få et riktig bilde av sjøfuglenes overvintringsområder er det derfor nødvendig å kartlegge fuglenes vandringsmønster over mange år. 

Viktig kartverktøy

Prosjektet pågår fram til 2018, og skal styrke kunnskapen om trekkruter og overvintringsområder for sjøfugl som forekommer i norske havområder. Kartløsningen vil være et viktig verktøy for miljøforvaltningen, og alle som driver marin arealplanlegging. 

–Prosjektet gir unik kunnskap om hvilke havområder sjøfuglene vandrer til, og dermed hvilke miljøtrusler de sårbare bestandene står overfor. Dette er viktig kunnskap for å sikre en bærekraftig sjøfuglforvaltning i framtida, sier Per Fauchald, forskningssjef i NINA.

Sporingsdata for sjøfugl fra SEATRACK er nå tilgjengelige gjennom egne sider på SEAPOP.no. I kartapplikasjonen kan du velge posisjonsdata for arter, kolonier, sesonger og tidsperioder. Du kan også lage flere slike utvalg i samme kart.

""
Eksempel på kartdata: Kartet viser utbredelsen til krykkje om høsten (august – oktober) i to ulike år (2014 og 2015). Krykkjene er sporet med lysloggere og de kommer fra 15 ulike hekkebestander (kolonier) spredt omkring våre nærmeste havområder. Koloniene er markert med sorte punkter; Svalbard (4), Russland (3), norskekysten (5), Skottland (1), Færøyene (1) og Island (1). Fargefeltene med minst gjennomsiktighet representerer områdene med høyest tetthet av krykkje. 

SEATRACK 

SEATRACK er nært knyttet til SEAPOP (www.seapop.no); det sentrale kartleggings-, overvåkings- og kunnskapsprogrammet for sjøfugl i Norge. SEATRACK ledes av en prosjektgruppe med representanter fra Norsk Polarinstitutt (leder), NINA og Miljødirektoratet.  SEATRACK er et internasjonalt prosjekt, og baserer seg på samarbeid med forskere fra Russland, Storbritannia, Island og Færøyene. 

Prosjektet finansieres av Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Norsk olje og gass.

Lysloggerteknologien gir blant annet mulighet til å identifisere de viktigste fjærfellingsområder, trekkruter og vinterområder for ulike bestander av sjøfugl, hvilke miljøtrusler disse bestandene kan være utsatt for, bestandstilhørighet, generell miljøforhold og fuglenes responser på klimaendringer.

Les mer: 

SEAPOPs nettsider

Barentshavet viktig for sårbare sjøfugler - Norsk Polarinstitutt

Sårbar sjøfugl i Barentshavet heile året - NRK 25.05.2017

Kontaktpersoner i NINA: 

Per Fauchald

Børge Moe
 

   Motta nyhetsbrev fra nina