Nyhetsartikkel

Bifangst gir ny kunnskap om teisten

Publisert 03.08.2017

Mageinnholdet til teist som er tatt som bifangst i garnfiske avslører hva som står på menyen.

Teist med ulke i nebbet. Foto: Tycho Anker-Nilssen / NINA.
Teist med ulke i nebbet. Foto: Tycho Anker-Nilssen / NINA.

Teisten er en sjøfugl som er klassifisert som sårbar på Rødlista, og som vi har lite kunnskap om. Den hekker skjult og spredt, og er derfor vanskelig å studere. I denne studien har forskere benyttet seg av fugler som er tatt som bifangst i garnfiske i to områder i Troms og Finnmark for å undersøke dietten til teist. Undersøkelsen viser at teisten er en opportunist, og at krepsdyr og fisk er de viktigste bestanddelelene i dietten.

– Vi har ikke hatt informasjon om teistens diett utenom hekkesesongen tidligere. I hekkesesongen spiser de mest fisk, men at de spiser krepsdyr i det omfanget som vi har funnet nå er ny informasjon, forteller NINA-forsker Signe Christensen-Dalsgaard.

Fugleunger krever mat med høyt næringsinnhold, og det er vanlig hos flere fuglearter at de endrer diett i perioder når de ikke har unger å fôre. Den nye kunnskapen om teistens diett er derfor i tråd med det forskerne kjenner fra andre arter.

– Vi har fått en brikke til i puslespillet om teisten, som vi vet så lite om. Den har vært en underprioritert art nettopp fordi den er vanskelig å studere, sier Christensen-Dalsgaard.

 

Gode indikatorer på endringer i havet

Sjøfuglene lever i og av havet, og er gode og nyttige indikatorer på endringer i det mariene miljøet. Sjøfuglenes diett kan fortelle oss mye om endringer som foregår under havoverflaten, og sammen med andre data gi tidlige signaler på variasjoner i fiskebestander. Diettstudier er derfor en viktig del av arbeidet i SEAPOP - overvåknings- og kartleggingsprogrammet for norske sjøfugler. Slike undersøkelser er imidlertid krevende, og den største utfordringen er å få tak i representative data på en måte som er skånsom for fuglene.

–  Det at vi nå har et prosjekt på bifangst ved garnfiske gir oss en unik mulighet til å belyse flere problemstillinger. Vi har for eksempel også fått kunnskap om plast i magene til havhest fra dette bifangstprosjektet, forteller Christensen-Dalsgaard.

Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard.

 

   Motta nyhetsbrev fra nina