Nyhetsartikkel

Aktuelt

Gamle trær viktigere enn styving for mangfold av lav, sopp og moser

Publisert 14.12.2017

Styvede trær har et høyere artsmangfold, men dette skyldes trolig trærnes høye alder

Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.
Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.

Styving er innhøsting av grener og løv til bruk som dyrefôr. Helt frem til andre verdenskrig utgjorde styving et viktig tilskudd til fôret på gårder både i Norge og i resten av Europa.

Gamle styvede trær er ofte vert til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.

Ask og alm på Vestlandet

Men er det verdt kostnaden? Ifølge en studie i regi av Björn Nordén, forsker ved NINA, er det spesielt viktig å bevare gamle ask- og almetrær på Vestlandet med tanke på truede arter av lav, sopp- og mose. Han har sammenlignet styvede og ikke-styvede trær.

–Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén.

""

Alm fra Bømlo, Hordaland. Ikke-styvede trær som får bli gamle nok kan trolig med tiden fylle samme økologiske funksjon som de gamle styvede trærne. Foto: Björn Nordén, NINA.

Gamle trær viktigst

Den største trusselen for arter av lav, sopp og mose som lever på overflaten av gamle styvende trær er at trærne skal dø uten at det finnes andre passende vertstrær i nærheten. I hovedsak er det det at trærne er gamle med tykke stammer og sprekker i overflaten som skaper grobunn for en mengde arter. Björn Nordén har funnet et høyt antall truede arter både på styvede og ikke-styvede trær, noe som antyder at gamle ikke-styvede trær kan erstatte de gamle styvede trærne som habitat for slike arter.

–En konklusjon er derfor at styving av trær ikke er avgjørende for mangfoldet av lav, sopp og mose i områder hvor andre gamle trær er tilgjengelige. Derimot kan det i noen tilfeller være viktig med styving av yngre trær for å fremskynde dannelsen av egnede mikrohabitater i områder hvor det er lite gamle trær. Dette må vi teste gjennom eksperimenter sier Björn Nordén.

Siden tidligere styvede trær fremdeles er blant de eldste i Norge og utgjør såpass viktige vertsplanter for truede arter av lav, sopp og mose er det svært viktig at disse forvaltes riktig fremover. -Selv om fortsatt styving kanskje kan gjøre treet mer stabilt i forhold til vær og vind vet man fortsatt svært lite om i hvilken grad styving av gamle trær også bidrar til økt dødlighet. Dette må undersøkes nærmere for å øke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av gamle trær og de artene som avhenger av disse, legger Björn Nordén til.

Her kan du lese hele artikkelen:  

Can large unmanaged trees replace ancient pollarded trees as habitats for lichenized fungi, non-lichenized fungi and bryophytes?

Kontakt: Björn Nordén

 

   Motta nyhetsbrev fra nina