Nyhetsartikkel

Aktuelt

Ærfuglen har slitt i verdensarven

Publisert 09.01.2018

Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004, mest på grunn av en tusenårig tradisjon med å ta vare på ærfuglen. Flere turister, havbruk og klimaendringer kan gi ærfuglen i Vegaøyan nye utfordringer.

Ærfugl Foto: Arne Follestad/NINA
Ærfugl Foto: Arne Follestad/NINA

Resultatene som legges fram i rapporten viser en dramatisk nedgang i bestanden av ærfugl på Vega etter 1920. Bestanden i dag er trolig mindre 5 % av det den var rundt 1920. Dette er den kraftigste nedgangen i en ærfuglbestand vi vet om.

– Den store reduksjonen i ærfuglbestanden kom etter at flere egg- og dunvær ble nedlagt da folk flyttet fra øyene fra 1960- og 1970-tallet, sier Arne Follestad, som har ledet arbeidet på oppdrag fra Vega kommune.

– Både reir og ærfuglunger ble mer utsatt for predatorer som mink, havørn, hubro, stormåker, ravn og kråke. En viktig faktor kan også ha vært at nedleggingen av lokale fiskemottak i værene førte til at det er mindre mat å finne for ærfuglene etter utkast av fisk og slo i havneområdene, forteller Follestad.

Med verdensarven fulgte flere tilreisende og økt aktivitet i øyriket. Det er også ønsker om å etablere flere oppdrettsanlegg inntil eller inne i verdensarvområdet. Dette kan gi ærfuglen i Vegaøyan nye utfordringer med å tilpasse seg ny eller økt aktivitet.

I rapporten har forskere fra NINA sammenstilt kunnskap om bestandsutviklingen for ærfugl i Vegaøyan verdensarvområde, og sett på hvilke faktorer som kan påvirke en ærfuglbestand. Da Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 var det mest på grunn av en mer enn tusenårig tradisjon med å ta vare på ærfuglen, eller e-a, i egg- og dunværene. Ærfuglen blir ofte omtalt som juvelen i verdensarvområdet. For å sikre best mulig forvaltning av ærfuglen ønsket Vega kommune en helhetlig tilnærming til trusler og muligheter. Rapporten skal kunne brukes som grunnlag for en eventuell utvidet kartlegging og overvåking, eller nye forskningsprosjekter.

Fuglevokterne er viktige

Ærfuglbestanden har gått tilbake, ikke bare i Vega, men over store deler av utbredelsesområdet. Det er grunn til å tro at både globale og lokale faktorer har vært medvirkende. Næringstilgang og predasjon bestemmer overlevelse og reproduksjon, og dermed bestandsutviklingen. Lokale forhold og menneskelig aktivitet kan ha stor betydning for dette.

Verdensarvstatusen har medført at noen egg- og dunvær i Vegaøyan har gjenopptatt aktiviteten med fuglevoktere. I disse værene ser vi at hekkebestanden har økt i perioden 2006-2009, og at den har vært noenlunde stabil fram til i dag.

Ved å studere både norske og internasjonale vitenskapelig publikasjoner har forskerne vurdert ulike forhold ved påvirkningsfaktorene. Kan en endre hekkesuksess og overlevelse, enten direkte eller gjennom endringer i næringstilgangen? Og da uavhengig om de er naturlige eller menneskeskapte, lokale eller globale faktorer. Det har også vært viktig i prosjektet å finne ut hvilke lokale faktorer Vega kommune selv kan gjøre noe med.

""

Egg- og dunværet Lånan i Vega kommune. De små husene som sees spredt over heimlandet, er egne hus, eller e-baner, som er laget for at ærfuglene kan bygge reir i dem. Foto Arne Follestad/NINA

Klimaendringer og forurensning

Klimaendringer, forurensning og de effektene dette har på det marine miljøet er globale faktorer. Endringer i klima kan føre til bl.a. havnivåstigning, økt vanntemperatur og surere hav, og en konsekvens vil være at det kommer nye arter som endrer næringsgrunnlaget for ærfugl og andre sjøfugler. Ett nytt og overraskende element som ser ut til å ha vært negativ for bl.a. ærfugl i Østersjøen, er mangel på B-vitamin (tiamin). Foreløpig vet vi for lite om dette også kan skje i Norge.

Langs norskekysten har det skjedd store endringer i økosystemet på havbunnen (det bentiske økosystemet). Dette gjelder særlig forekomsten av tareskog og kråkeboller. Ærfugl kan ha hatt en viktig rolle i det som skjedde langs kysten da tareskogen forsvant. Kråkeboller er viktig næring for ærfuglene, og den kraftige nedgangen i antall på 1960- og 1970-tallet kan ha gitt kråkebollene en mulighet forn å øke i antall og dermed beite mer på tareskogen. Dette er foreløpig bare en teori, men den bør utredes med tanke på framtidige endringer i økosystemene.

Båttrafikk kan forstyrre

Konsekvensene av forstyrrelser fra båttrafikk er spesielt omtalt i rapporten. Dette dreier seg om friluftsliv, turistfiske eller transport til og fra værene eller oppdrettsanlegg. Det er gjort flere studier på effekter av forstyrrelser fra båter i andre land. I den grad disse resultatene også kan anvendes på norske forhold, tyder de på at forstyrrelser fra båter kan påvirke både ærfugl og andre sjøfugler negativt ved at fuglene fortrenges fra de beste områdene for næringssøk, myting, hekking/yngling eller kvile/overnatting. Hyppighet, fart og avstand til fuglene avgjør hvor mye de forstyrres.

Ulempene av båttrafikk og annen menneskelig aktivitet kan reduseres med kunnskap og bevisst planlegging av aktivitetene. I de periodene vi vet fuglene er særlig sårbare vil det beste ofte være å unngå de aktivitetene som forstyrrer mest.

– Et viktig avbøtende tiltak vil være regulering av båtruter og fart i de sårbare områdene. Det kan da være mulig å etablere en form for adaptiv forvaltning som tar hensyn til at den geografiske fordelingen kan endre seg gjennom året og mellom år, sier Follestad.

– Slik forvaltning forutsetter imidlertid bedre kunnskap om hvilke arter som finnes i området, når de ulike artene er mest sårbare, og hvordan dette varierer gjennom året, presiserer Arne Follestad.

""

Ærfuglhanner samlet utenfor hekkeplass. Foto: Arne Follestad/NINA

Behov for mer kunnskap

Vega og verdensarvområdet er ikke viktig bare for ærfuglen, det er også et svært viktig område for andre sjøfugler. I rapporten er det derfor gitt en kort omtale av noen av de andre artene.

Rapporten anbefaler at det gjennomføres nye feltstudier, bl.a. ny kartlegging for å finne hvilke områder som i dag er viktigst for mytende ærfugl og som oppvekstområder for ungene. God overvåking av sårbare arter gjennom året vil gi kunne gi ny og avgjørende kunnskap om konsekvensene av ulike aktiviteter og inngrep. Ambisjonsnivået er avgjørende for hvordan kartlegging, overvåking og gjennomføring av tiltak skal gjøres.

Overvintringsbestandene for andre sjøfugler er ikke blitt kartlagt siden 1986, det er derfor et klart behov for ny kartlegging og overvåking av disse. Det vil gi avgjørende kunnskap om hvilke områder som nå er viktigst for sjøfugl som overvintrer i Vegaøyan, og dermed hvor det må vises særskilt varsomhet når det planlegges aktiviteter.

Vega vil være velegnet for studier av hvordan både lokale og globale påvirkningsfaktorer påvirker ærfuglbestanden. Hvilke konsekvenser vil båttrafikk, etablering av oppdrettsanlegg og klimaendringer ha for ærfuglene, og hvordan kan vi forebygge disse effektene? Det er i dag stor oppmerksomhet rundt plastforurensing. Hva skjer hvis ærfuglen spiser blåskjell med mye mikro- eller nanoplast?

Les rapporten: Follestad, A., Moe, B. & Thomassen, J. 2017. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde - NINA Rapport 1405. Norsk institutt for naturforskning,

Les også blogginnlegget Ærfugl på Vega - nedtur og opptur

Kontakt Arne Follestad

 

   Motta nyhetsbrev fra nina