Overvåking av palsmyr

Overvåkingsdata viser at palsmyrene i Norge forandres som en følge av klimaendringer. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker.

Palsmyr nord for Guahteluoppal. Foto Karl Birger Strann/NINAPalsmyr nord for Guahteluoppal. Foto © Karl Birger Strann/NINA

Palsmyr er en særegen myrvariant som vi i hovedsak finner i indre deler av Troms og Finnmark, og i noe mindre utbredelse i Dovreregionen.

Palser består av torvhauger med en frossen kjerne, dannet som følge av permafrost. Disse haugene varierer i omfang fra under en meter til flere meters høyde, og kan dekke flere hundre kvadratmeter av terrenget i sammenhengende palsplatåer. I tillegg til palsene kjennetegnes palsmyrer av en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer, våte starr- og myrullområder, og midlertidige permafrostformasjoner. Slike palsmyrsystemer er svært dynamiske, med kontinuerlig nydannelse, vekst og nedbryting av palser. Denne mosaikken i palsmyrsystemene skaper mange velegnede hekkeplasser og stor variasjon i tilgangen på mat for arter med ulike krav, og bidrar til palsmyrenes rike fugleliv.

Karakterarter i myra

I Kautokeino kommune alene er det påvist omlag tjue arter hekkende vadefugl, og de aller feste av disse finnes i tilknytning til de store palsmyrene. Flere østlige vadefugler, særlig fjellmyrløper (nær truet, NT, på den norske rødlista), sotsnipe, lappspove og kvartbekkasin er sterkt knyttet til palsmyrsystemene i indre Finnmark. For alle disse fire artene vadefugl hekker det meste av den norske bestanden akkurat i palsmyrområdene.

Mens fjellmyrløper og kvartbekkasin er knyttet til de våteste partiene i palsmyra, dvs smeltesonene med starrvegetasjon, foretrekker sotsnipe og lappspove i større grad de tørre palsryggene. En annen karakterart i mange av palsmyrsystemene, brushanen er i sterk tilbakegang og også oppført på rødlista (VU). Brushanen legger gjerne spillplassene oppe på større, flatere palsrygger mens reiret legges i tett starrvegetasjon i de våtere partiene.


Lappspove er en av karakterartene er sterkt knyttet til palsmyrsystemene i indre Finnmark. Foto © Karl Birger Strann/NINA.

Påvirkes av klima og ferdsel

Snødybde, -fordeling og -varighet i løpet av vinteren er av stor betydning for dannelse og tilvekst av permafrost i myr, og lave lufttemperaturer både sommer- og vinterstid er gunstig for palsutviklingen. Tørre forhold øker dessuten torvens isoleringsevne. Varmt og fuktig klima har motsatt effekt, og øker nedbrytingsprosessen av palsene som tiner. Temperaturøkning og nedbørsendringer vil dermed ha stor innvirkning på den langsiktige overlevelsen av artene tilknyttet dette spesielle miljøet.

Et eksempel er karakterarten lappstarr (VU). Arten er ikke direkte utstatt, men følsom for klimaendringer som endrer myras hydrologiske forhold. Tining av palsmyrene vil med stor sannsynlighet også ha negative effekter på bestandsutviklingen til flere av vadefuglene. Færre og gjengrodde dammer vil få klart negative effekter særlig på de to artene som er sterkt knyttet av de våteste partiene – fjellmyrløper og kvatbekkasin. Dersom alle palsene tiner vil det bety en helt flat myr, og klare negative effekter på de artene som er knyttet til de opphøyde palsene – lappspove, brushane og i noen grad sotsnipa.

En annen økende trussel mot palsmyrene i nord er den sterkt økende trafikken fra motorisert ferdsel på barmark, hovedsakelig ATV’er. Økt drenering vil både alene og sammen med klimaeffekter kunne gi markert endrete myrsystemer der vi i dag har palsmyr. Dette betyr at en av de mest spesielle myrutformingene vi har i Norge allerede i dag er under negativt press fra flere hold.

 

Kontakt

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprosjekt initiert av Miljødirektoratet

Overvåkingsområder

Prosjektet omfatter i alt seks utvalgte overvåkningsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør.

 

Prosjektet omfatter i alt fem utvalgte overvåkningsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør.