Verdsetting av økosystemtjenester gir beslutningstakere et nytt verktøy i implementering av Naturmangfoldloven i møte med ulike samfunnsinteresser.
Foto © A. Staverløkk/NINA
Hva er naturen verdt? Hvilke økonomiske konsekvenser har tap av biomangfold? Er det i det hele tatt mulig å sette en prislapp på naturen? Ikke minst – hvorfor skal vi gjøre det?
Selve begrepet økosystemtjenester og de ulike formene for slike tjenester ble popularisert i forbindelse med FNs tusenårsutredning (Millennium Ecosystem Assessment), og har siden fått stor oppmerksomhet internasjonalt.
Økosystemtjenester, eller naturgoder, er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder som naturen forsyner oss med, og som vi ofte har en tendens til å ta for gitt. Samtidig med at vi blir stadig flere mennesker på jorda beskattes ressursene hardere enn noen sinne. Det stadig økende behovet for rent vann, mat, drivstoff og brensel har ført til store endringer i naturen, og ugjenkallelige tap av en rekke arter og livsformer. Vi trenger å kommunisere betydningen av naturverdiene før de forsvinner.
Økosystemtjenester setter naturen inn i en et perspektiv ut i fra menneskenes behov. I noen tilfeller kan man sette en prislapp på naturens betydning for mennesket, for eksempel hvor mye mat henter vi ut fra naturlige økosystemer? I andre sammenhenger er det ikke mulig å sette prislapp på tjenestene, for eksempel hvor mye er den gode følelsen vi får når vi er ute i naturen, verdt i kroner og øre? Når naturens nytteverdi for mennesket nå settes i sentrum, gir dette oss et nytt verktøy for å kommunisere naturens verdi på en kanskje mer lettfattelig måte enn tidligere.
Økosystemtjenestene deles inn i fire ulike kategorier:
- forsynende tjenester (f.eks. uttak av tømmer, uttak av mat; fisk, vilt, bær)
- regulerende tjenester (f.eks. flomdemping, klimaregulering, kontroll av sykdomsfremkallende organismer)
- kulturelle tjenester (f.eks. friluftsliv, estetikk, religion)
- støttende tjenester (f.eks. danning av jordsmonn, primærproduksjon, habitat for biomangfold)