Økonomisk verdsetting av økosystemtjenester

Verdsetting av økosystemtjenester kan være et verktøy for å hjelpe det offentlige i implementering av Naturmangfoldloven i møte med ulike samfunnsinteresser.

Utfordringen for økonomisk verdsetting av økosystemtjenester deles i tre hovedkategorier:

• Bevisstgjøring: 
  for eksempel popularisering av begrepet; for å oppnå politisk konsensus mellom ulike sektorer gjennom å synliggjøre felles avhengighet av de samme økosystemtjenestene (for eksempel pollinering);  for å synliggjøre kostnadene ved tap av økosystemtjenester under et ”business-as-usual” scenario ift  bevaringsmålsettinger (også kalt COst of Policy Inaction  (COPI)).
• Prioritering:
  for å endre aktørenes beslutninger om bruk av naturmangfold i konkrete lokaliteter/arealer; økonomisk konsekvensvurdering og prioritering mellom nye virkemidler for naturmangfoldsforvaltning.
• Utforming og vurdering av virkemidler:
  når, hvor, hvordan og hvor mye betaling for økosystemtjenester kan brukes i ulike sektorer; økonomisk erstatning for naturskader (utover tiltakskostnader); vurdering av økonomiske virkemidler sammen med andre typer virkemidler.