Følger gaupa med mobiltelefon

Det er vanskelig å holde øye med et dyr som vi ikke kan se. Men forskerne har funnet en god løsning på dette.

Gaupe med GPS-halsbånd. Foto © J. I. Larsen 

Dyrene fanges, undersøkes grundig, og blir deretter merket med et spesialhalsbånd før de igjen slippes fri. Halsbåndet inneholder en GPS-enhet som sender signaler til satellitter som kretser rundt jorda. Satellittsignalene registrerer til enhver tid hvor dyret befinner seg, og sender beskjed til forskerne via sms. Dermed kan forskerne følge gaupa med mobilen.

Hvordan fange et rovdyr – i levende live?

Rovdyrfangst i forskningsøyemed foregår vanligvis ved hjelp av helikopter. Forskerne følger dyrespor i snøen fra helikopteret.
Når de kommer innpå et dyr blir det skutt med en bedøvelsespil. Dette er samme type bedøvelse som dyrleger bruker ved operasjoner.

Forskerne undersøker gaupa nøye. Foto © J. D. C. Linnell/NINA

Forskerne undersøker det sovende dyret nøye. De veier, måler, ser på tenner, tar hårprøver til DNA-analyse og monterer på et GPS-halsbånd.
Tilslutt setter de en ny sprøyte som gjør at dyret våkner. Forskerne følger oppvåkningen på trygg avstand for å forvisse seg om at dyret har det bra.

Halsbånde løser seg opp og faller av dyret etter ett til to år.

Forskerne noterer vekt og vitale mål. Foto © L. Krempig

Teknologien bak: GPS-GSM       

Telemetri betyr fjernmåling, og er trådløs overføring av måledata over kortere og lengre avstander ved hjelp av telekommunikasjon. I dagens forskning benyttes GPS-posisjonering og GSM-overføring av data fra dyret til forskeren, slik at det kan kartlegges.

GPS-GSM-halsbånd brukes til å overføre data fra dyret til forskeren. Foto © J. D. C. Linnell/NINA

GPS:

• Forskeren fanger dyret og gir det et halsbånd med GPS-sender som angir dyrets posisjoner på jordkloden.
• GPS står for Global Positioning Satellites. Ved hjelp av 24 satellitter som går i bane rundt jorda kan GPS’en kunne si hvor dyret er med en nøyaktighet på opp til noen få meter.
• Radiosignaler sendes med jevne mellomrom fra hver satellitt. Satellittene har nøyaktige atomklokker, og radiosignalene sender blant annet nøyaktig tidspunkt for når signalet sendes ut.
• Ved å registrere den tiden signalene bruker for å nå GPS-mottakeren på bakken kalkulerer mottakeren sin avstand fra satellitten. Når GPS-mottakeren mottar signaler fra minst fire satellitter, kan den bestemme sin breddegrad, lengdegrad og høyde over havet, til enhver tid.
• Jordrotasjonen gjør at mottakerne på bakken beveger seg med opp til vel 400 meter per sekund.
• For at GPS-systemet skal virke, er det nødvendig å ta hensyn til relativistisk tidsforskyvning, et fenomen forbundet med relativitetsteorien, både den spesielle og den generelle. I korte trekk går dette ut på at ett sekund for en observatør på jorden, ikke er den samme tidslengden som ett sekund for en satellitt med enorm fart i bane rundt jorden – eller omvendt. Dermed blir beregningen av tidspunkt og tidsforskjeller enda mer komplisert, og noe man må ta hensyn til i beregningen av posisjon.
  GPS-senderen sender jevnlig SMS’er med dyrets posisjoner til forskeren via GSM-nettverket.

GSM:

• GSM står for Globalt System for Mobilkommunikasjon. GSM er et digitalt system som mobiltelefoner bruker, som sender radiobølger i høyeste frekvens (også kalt UHF, for Ultrahøy frekvens). 
• Dataene sendes via basestasjoner og faste fibernett eller radiolinker mellom disse. En basestasjon er en radiosender som fungerer som bindeleddet mellom GPS-halsbåndet og mobiltelefonen. 

En effektiv jeger

Gaupa er en effektiv jeger. Når GPS-posisjonene hoper seg opp i et område er det et tegn på at gaupa har nedlagt et bytte. Da drar forskerne ut på leting etter kadavre. Her har forskerne lokalisert en gaupedrept reinkalv med GPS.

Gaupedrept reinkalv blir lokalisert med GPS. Foto © J. Mattisson/NINA