Hvordan telle dyr vi sjelden ser?
Vi har 385* jerver i Norge – hvordan kan forskerne vite det?
Vi har 385* jerver i Norge, her er en av dem. Foto © A. Landa/NINA
SNOs rovviltkontakter er hvert år ute i fjellet og samler jerveskitt. Hver gang en jerv bæsjer blir det med noen tarmceller ut. I alle slags celler finner vi DNA – en slags kode som er helt unikt for hvert enkelt dyr. Akkurat som våre fingeravtrykk er helt særegne.
Forskeren tar med seg bæsjen på lab’en, og undersøker den nøye. Ved å analysere DNA’et i prøvene kan forskeren finne ut hvem som har lagt igjen akkurat denne kabelen.
Til sammen kan alle prøvene som samles inn hvert år hjelpe forskeren med å telle hvor mange forskjellige jerver som finnes i Norge.
* Tall fra 2011
Teknologien bak: DNA
DNA forteller hvem som har vært her
Alt levende, både planter og dyr, er bygd opp av celler. Inne i disse cellene finner man DNA – arvematerialet. DNA er egentlig er lange rekker med kjemiske bokstaver som inneholder koder på alt som skal til for å lage for eksempel et menneske. En slags oppskrift. Disse kodene kalles gener. Til sammen har vi omtrent 140 000 gener.
Halvparten av DNAet vårt arves fra mor, og halvparten fra far. Søsken vil arve forskjellige kombinasjoner av DNA fra de samme foreldrene. Det er bare eneggede tvillinger som har samme DNA-profil. Hvert enkelt menneske eller dyr har nemlig sin egen, helt unike sammensetning av DNA.
Det er nettopp dette som gjør DNA til et nyttig verktøy både i kriminalsaker og i forvaltning og overvåkning av rovvilt.
DNA finnes i nesten alle celler, og kan utvinnes fra mange ulike materialer. Fra rovdyr bruker vi vanligvis ekskrementer, hår eller vevsprøver. Når en prøve er samlet inn leveres den til et laboratorium. På lab’en blir prøven behandlet gjennom en komplisert prosess som ender med en DNA-profil. Med denne profilen kan vi identifisere hvilket dyr prøven kommer fra.
Hva skjer på lab’en, steg for steg:
1) Feltmannskaper samler inn dyreekskrementer og sender dem til lab’en.
Prøve av jervskit. Foto © V. Pedersen/SNO
2) På lab’en tar man en liten del av prøven og isolerer DNAet. Det vil si at vi henter DNA-tråder (kromosomer) ut fra en celle ved å tilsette ulike vesker, fjerne vesker, endre temperaturen, riste litt osv. Og vips har man isolert DNA fra bæsjen. Nesten magisk, eller?
Foto © A. Staverløkk/NINA
3) ”Oppformering” – når man har tatt kromosomene ut av cellen tar man ut det spesielle stykket man er interessert i fra kromosomet og kopierer dette i et rør. I dette røret etterligner man kopieringsmekanismen som foregår i våre egne celler, ved å tilsette ulike væsker og stoffer, og variere temperaturen i gjentatte sykluser. I denne prosessen lager man enormt mange kopier av den aktuelle delen av kromosomet. Antall kopier er så enormt at det nesten er vanskelig å forestille seg, men kan sammenlignes med antall stjerner i Melkeveien, som er noen hundre milliarder.
Foto © A. Staverløkk/NINA
4) Gelektroforese en egen teknikk innen genteknologi som skiller DNA-molekyler fra hverandre. DNA-molekylene har forskjellig størrelse, og er elektrisk ladet. Når det settes strøm på gelen begynner de å vandre fra negativ til positiv pol. Gelen er porøs, og porene bremser store DNA-biter. Når gelen farges dannes det et spesielt fargestoff som binder seg til DNA blir de ulike bitene synlige, og danner et mønster. En DNA-profil.
Foto © A. Staverløkk/NINA
5) En DNA-profil er helt unike for hvert dyr – identisk mønster på to prøver tilsier at de tilhører ett og samme individ.
Foto © A. Staverløkk/NINA
Sånn ser en typisk DNA-profil ut. Her ser du profilen til tre ulike individer. Det krever lang trenging for å tolke resultatene.
DNA-analyser kan blant annet brukes til å:
- Bestemme kjønn og individ
- Finne ut hvor jerven har vært. Det gjør vi ved å samle biologisk materiale ulike steder, og se nøyaktig hvilket individ som har vært der. Gjennom årlig innsamling av ekskrementer kan vi følge de samme individene fra år til år.
- Se hvilke jerver som er i slekt med hverandre, farskapstester.
- Finne ut hvordan en jerv flytter fra en bestand til en annen. DNA-analyser av den skandinaviske jervbestanden har vist at vi har tre delvis isolerte bestander, med lite innvandring av dyr utenifra. Vi har en nordlig bestand i Troms, Finnmark og Nord-Finland, en sørlig bestand i Sør-Norge. Resten av jerven i skandinavia utgjør en tredje delbestand.