Referat
Undersøkelsene omfatter prøvefiske i Vestre Sonvatn i Stjørdal kommune. Det er foretatt prøvefiske med både bunngarn (enkeltstående garn og lenker) samt flyte-garn. Undersøkelsene ble i stor grad gjennomført med samme metodikk som ved tidligere undersøkelser, bortsett fra at bunngarnseriene hadde 3 mindre ( 10, 12.5 og 16 mm) og 1 større (52 mm) maskevidde enn ved undersøkelsen i 1998. Prøvefisket ble foretatt 20 - 21 juni 2003 og det er gjennomført standard prøvetaking.
Tidligere undersøkelser har vist at Vestre Sonvatn er svært næringsfattig (ultra-oligotroft) (Sørstrøm & Moksnes 1981). Det lave næringssaltinnholdet vil begrense primærproduksjonen. Vannkvaliteten gir gode forhold for de fleste ferskvanns-levende organismer, med unntak av bunnlevende krepsdyrarter.
Fangst per innsats av ørret var 1,68 fisk per garnnatt på bunngarn og 0,2 fisk per garnnatt på flytegarn (alle maskevidder og dyp). Dette er relativt få fisk og ørret-bestanden må betraktes som tynn (fåtallig). En sannsynlig årsak til dette er begren-sede gytemuligheter. Ørreten ser ut til å vokse middels godt som ungfisk og veksten ser ut til å vedvare til relativt høy alder. Veksten øker for ørret > ca 35 cm som går over til å bli ”jagere” ved å beite (predatere) på røye. Det meste av ørreten ble fanget i strandsonen ned til 5 m dyp, og bare en ørret ble fanget på flytegarn ute i innsjøen. Ørreten ernærer seg hovedsakelig av ”vannboende insekter” (86 %) og ”muslinger & snegler” (11 %). Strandsonen i Vestre Sonvatn er betydelig utvasket som følge av tidligere regulering til fløtningsformål. Det naturlige produksjonsgrunnlaget kan derfor være utarmet. Tettheten av større insektlarver er trolig fortsatt redusert som følge av fløtningsreguleringene, selv om strandsonen nå er i ferd med å gro til igjen. De bunnlevende småkrepsdyrartene linsekreps (Eurycercus lamellatus) og marflo (Gammarus lacustris) ble ikke funnet i magen hos fisk i våre undersøkelser. Dette kan enten skyldes at vannkvaliteten er marginal for disse artene eller at de er hardt nedbeitet. Det kan også skyldes mangel av disse næringsdyrene ved den tidsperi-oden på året prøvefisket ble gjennomført. Mangel på krepsdyr i dietten støttes ved at kjøttfargen hos ørret i hovedsak var hvit og lyserød. Kondisjonsfaktoren hos ørret var relativt lav (0,92) i gjennomsnitt, og det var lite synlige parasitter i bukhulen og på innvollene (25 %), noe som tilsier at kvaliteten på ørreten i Vestre Sonvatn var tilfredsstillende, men noe under middels god kvalitet.
Fangsten av røye viser at tettheten av røye er høyere enn tettheten av ørret. Sammenlignet med andre innsjøer med røye må bestanden karakteriseres som middels tett med fangst per innsats på 2,6 fisk per garnnatt på bunngarn (alle maskevidder og dyp) og 2,7 på flytegarn. Få gyteplasser, nedslamming av gyteplassene og sterk predasjon fra ørret kan være sannsynlige forklaringer på at røyebestanden ikke er tettere. Røya ser ut til å bruke alle tilgjengelige habitat innsjøen, strandsonen (littoralt), på bunnen (bentisk) og i de frie vannmasser ute i innsjøen (pelagisk). Flest røye ble det fanget mellom 10 og 20 m langs bunnen og i de frie vannmassene nær overflaten (0-6 m). Fangstene på flytegarn bestod gjennomgående av noe eldre og større fisk enn fangstene langs bunnen. Røya vokser dårlig. Veksten flater ut når røya er om lag 22 cm og 5 år gammel, og hunnene kjønnsmodnes ved 4 - 5 års alder. Dette gir en bestand med en høy andel av relativt små fisk (20 – 25 cm) av relativt dårlig kvalitet. Kondisjonsfaktoren var lav (0,75 ? 0,09 i gjennomsnitt), det var en del synlige parasitter på innvollene. De fleste røyene over 20 cm lengde var røde i kjøttet, og spesielt røyene som ble fanget på flytegarn. Dette skyldes dietten for flytegarnfanget røye som i hovedsak var dominert av zooplankton. Hos bunnfanget røye var larver av vannboende insekter, muslinger og snegler og zooplankton viktigst. Til sammen utgjør plankton over 50 % av ernæringen til røye i Vestre Sonvatn i slutten av juni. Resten utgjøres av vannboende insekter (23 %) og muslinger og snegler (21 %).
|