Referat
Referat
Bjørn, P.A., Finstad, B. & Kristoffersen, R. 2001. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2000. – NINA Oppdragsmelding 698: 1-40.
Årets undersøkelse dekket en rekke sjøørret- og sjørøyevassdrag over et stort geografisk område og med varierende oppdrettsaktivitet. Resultatene viste at infeksjonstrykket varierte mellom vassdragene i tid og rom. Det var en tendens til at de sørligste vassdragene ble infisert tidligere enn de nordligste, og også at intensiteten og konsekvensene var av høyere omfang der. I enkelte av vassdragene var lakselusangrepet også i 2000 av et slikt omfang at lakselus fortsatt må sees på som en betydelig trussel mot lokale bestander av sjøørret og sjørøye. Variasjonen mellom vassdragene tyder på at smitten kan være av lokal karakter, og at enkelte systemer er mer utsatt enn andre. Langtidsundersøkelsen fra Vikvassdraget viste at infeksjonstrykket også var høyt sommeren 2000, og kan tyde på at tiltak i oppdrettsnæringen ikke har greid å redusere smittepresset på lokale sjøørretbestander.
Infeksjonspresset under smoltutvandringen til laks som-meren 2000 var imidlertid lavt både i Trondheimsfjorden, Malangen og i Altafjorden. Parallelle innsamlinger av vill sjøørret og sjørøye fra littoralsonen i Altafjorden og på lokaliteter i sør-Troms, viste også at infeksjonspresset på sjøørret var lavt på disse lokalitetene i denne perioden. Risikoen for- og konsekvensene av infeksjonen på utvandrende laksesmolt i nordlige områder, vil avhenge både av intensiteten i pulsen og om den sammenfaller («match-mismatch») med smoltutvandringen. Lakselus kan derfor potensielt være et problem også for utvandrende laksesmolt i nordlige fjordområder.
Undersøkelsene bør videreføres for i) å fange opp variasjonen mellom år, ii) med større sikkerhet vurdere effektene av epidemiske lakselusangrep på utvandrende smolt, og ikke minst, iii) vurdere effektene av Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk og mulige konsekvenser av økt lakseoppdrett i de store Finnmarksfjordene.
Resultater fra langtidsovervåkningen på innvandrende laks (1993-2000), viser som tidligere år at enkelte individer er betydelig infisert med kjønnsmoden lus, noe som kan knyttes opp mot et generelt høyere infeksjonspress mot laks i marin fase. Variasjonen i antallet yngre stadier (% larver) av lusa er imidlertid større og det er en tendens til at laks som har vandret inn oppdrettsintensive fjorder kan få et betydelig larvepåslag. I områder uten oppdrett kan imidlertid smitte fra innvandrende voksen laks, reinfisere både vill og oppdrettet laksefisk. Betydningen av dette i oppdrettsintensive områder, sett i sammenheng med den totale produksjonen fra oppdrettslaks, er imidlertid liten, men bidraget fra rømt oppdrettslaks bør overvåkes sterkere ettersom tiltakene i næringen virker.
Årets undersøkelser understreker imidlertid at enkelte oppdrettsanlegg har en betydelig risiko for infeksjon, sannsynligvis som følge av lokalitetsspesifikke faktorer. Dersom det står mye fisk på slike lokaliteter, viser be-regninger av lusas reproduksjonspotensiale at disse an-leggene kan være betydelige smittekilder, mens andre anlegg representerer en ubetydelig smittekilde. Likeledes viser undersøkelsen av sammenhengen mellom lus på vill sjøørret og sjørøye og graden av oppdrettseksponering at det er en generell sammenheng selv om den ikke er entydig.
Undersøkelsen viser imidlertid også at vill sjøøret og sjø-røye blir adskillig høyere infisert med lus enn oppdrettslaks selv i samme fjordsystem. Relativt lave lusenivå på oppdrettslaksen i et område betyr ikke nødvendigvis at det samme er tilfelle hos vill laksefisk, og de få langtidsdataene som finnes indikerer ikke at tiltakene i oppdrettsnæringen har greid å redusere infeksjonspresset på lokale bestander av sjøørret i tilstrekkelig grad. Laksesmolten slapp imidlertid i år ut fra fjordene med liten lusinfeksjon. Dette kan ha sammenheng med at tiltak i næringen har fokusert spesifikt på å holde infeksjonstrykket lavt under utvandringsperioden til laksesmolt, men kan også skyldes naturlige variasjoner mellom år. Årets, eller tilsvarende feltundersøkelser, bør derfor følges opp også i framtiden for å vurdere om tiltakene i opp-drettsnæringen er tilstrekkelig, og for å generere nød-vendig kunnskapsgrunnlaget for å forvalte lakselus-problematikken på vill og oppdrettet laksefisk
Emneord: Lakselus – Lepeophtheirus salmonis – laks – registreringer – sjøørret – sjørøye.
|