Referat
Epifyttvegetasjon på trestammer blir kartlagt med 5-årssyklus i TOV-områdene, og i 2001 ble epifytter på bjørk kartlagt på nytt i Åmotsdalen i Sør-Trøndelag og i Lund i Rogaland. I begge områdene er 40 tre fordelt på fem over-våkingsfelt kartlagt, og rapporten presenterer tredje gangs analyse.
I Åmotsdalen er det påvist endringer i epifyttvegetasjonen fra 1991 til 1996 og 2001 som følger et mønster som er registrert i flere av TOV-områdene: Lavdekningen øker, og det er spesielt bladlavene som går fram. Karakterarten snømållav har dominert i området, og er fremdeles den arten som har størst dekning på undersøkelsestrea. Men arten har relativt stort skadeomfang, og dekningen har ikke økt i perioden. Derimot har dekningen av bristlav og også vanlig kvistlav økt, og bristlav har nå nesten like høy dek-ning som snømållav. Dette kan være en effekt av varmere og fuktigere klima i perioden, spesielt vinter og vår. Lav-veksten er også betydelig større på nordsida enn på sørsi-da av trea, noe som tilskrives gunstigere fuktighetsforhold. Forurensningspåvirkningen i området er svært liten, og svovel- og nitrogeninnholdet i vanlig kvistlav har vært lavt i hele perioden.
Epifyttvegetasjonen på bjørk i overvåkingsområdet i Lund er dominert av alger. Algedekningen har gått signifikant fram fra 34% i 1991 til 53% i 2001. På den klimatisk guns-tige nord- og østsida av trea dekker aerofyttiske alger gjennomsnittlig 70-80% av stammearealet. Lavdekningen er generelt liten, og det er spesielt lite blad- og busklav. Andelen skadd bladlav er svært høy. Dekningen av skorpe-lav har derimot gått noe fram i 10-årsperioden. I overvå-kingsperioden har det vært betydelig mer nedbør vinter og vår enn normalt, og også høyere temperatur vinter og vår. Svovelinnholdet i nedbør har blitt redusert i større grad enn nitrogeninnholdet. Gunstige klimaforhold kombinert med god tilgang på næring i form av nitrogen har i første rekke gitt utslag i økt algevekst. Laven ser ut til å tape i konkurransen med alger, og blir presset over mot mind-re gunstige habitat på stammenes sør- og vestside. Svovel- og nitrogeninnholdet i vanlig kvistlav er fremde-les høyt. I forhold til analysene i 1991 har svovelverdiene gått noe ned og nitrogenverdiene noe opp.
|