Referat
Referat
Johnsen, B.O. & Ugedal, O. 2001. Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. – NINA Oppdragsmelding 716: 1-34.
På slutten av åtti-tallet og begynnelsen av nitti-tallet ble det registrert soppangrep hos gytefisk av laks, aure og sik i vassdrag i Sør-Norge. Angrepene rammet hovedsakelig kjønnsmoden fisk og medførte til dels omfattende døde-lighet før gyting. Utover nitti-tallet spredte fenomenet seg til stadig flere lokaliteter. Det foreligger ingen samlet oversikt over angrepne vassdrag eller over omfanget av sykdomsangrep i det enkelte vassdrag. Hensikten med denne rapporten er derfor å gi en oversikt over utbred-elsen av fenomenet og beskrive nærmere hva som skjedde i de ulike elver og innsjøer.
Erfaringer fra Norge og fra utlandet indikerer at utvendige soppsykdommer i de aller fleste tilfeller er ensbetydende med infeksjoner med sopparter tilhørende slekten Sapro-legnia. På denne bakgrunn antar vi at Saprolegnia har vært involvert i de tilfellene av soppangrep som vi har omtalt.
Familien Saprolegniaceae er blant de mest allestedsnær-værende sopp i ferskvann. Saprolegniaceae er også vanlig i fuktig jord. Saprolegniose på fisk kjennetegnes ved at det dannes et karakteristisk hvitt eller bomullsaktig belegg der hvor soppen koloniserer fisken. Saprolegniose kan ramme ferskvannsfisk i alle deler av livssyklusen og er rapportert vanlig hos ferskvannsfisk, spesielt hos kjønns-modne laksefisk. Sykdommen blir vanligvis betraktet som sekundær til en infeksjon forårsaket av bakterier, para-sitter eller virus, men gjentatte reinfeksjonsforsøk har vist at patogene medlemmer av slekten Saprolegnia også kan være det primære sykdomsagens. På grunn av store praktiske problemer med å skille mellom S. parasitica og S. diclina ble mange isolater av Saprolegnia fra fiske-anlegg identifisert som S. diclina-parasitica komplekset. Senere ble S. diclina delt inn i tre undergrupper hvorav kun S. diclina Type 1 forekommer som parasitt på lakse-fisk, kun S. diclina Type 2 forekommer som parasitt på abbor og S. diclina Type 3 er rent saprofyttisk. S. diclina Type 1 betraktes nå som synonym med S. parasitica.
Det foreligger en del rapporter om Saprolegnia-utbrudd på laksefisk i utlandet, blant annet fra England, Skottland, USA, Danmark, Sverige, Spania, Finland og Japan.
I Norge dukket sykdomsutbrudd på laksefisk med sterkt innslag av overflatesopp som et nytt fenomen på slutten av 1980-tallet. De første utbruddene fant sted i vassdrag med utløp til Oslofjorden og i et vassdrag på Vestlandet, men utover 90-tallet spredte fenomenet seg til et økende antall lokaliteter (elver, innsjøer, fiskanlegg) hovedsakelig i fylkene Rogaland, Buskerud og Oppland.
Felles for sykdomsutbruddene er at overflatesopp har vært involvert og at dette i mange tilfeller har vært Saprolegnia spp. Vi antar derfor at det dreier seg om samme fenomen, men understreker at dette ikke kan fastslås med sikkerhet.
Soppangrepene har opptrådt på laks, sjøaure, aure, sik og røye. I tillegg er det kjent enkeltstående tilfelle av lignende angrep på krøkle og harr. De mest omfattende sykdoms-utbruddene har forekommet i vassdrag i Rogaland, Buskerud og Oppland og har ført til omfattende dødelig-het særlig i sikbestander, men også i enkelte aure- og laksebestander.
Funnene på laks er begrenset til kysten fra Hordaland til Akershus. Det er ikke kjent slike funn fra lakselver i resten av landet. På Østlandet er alle funn fra elver som munner ut i Oslofjorden mens de fleste og mest omfattende utbruddene for øvrig stammer fra elvene på Jæren. Funnene i elvene på Østlandet ble gjort på slutten av 80-tallet, mens de øvrige funnene ble gjort i perioden 1993-1999.
De mest omfattende funnene på aure stammer fra Roga-land og Oppland fylker og de fleste funnene stammer fra lokaliteter hvor auren finnes sammen med sik. Ved funnene i Rogaland fylke er det rapportert om betydelig dødelighet, mens funnene på Østlandet har dreid seg om få fisker. Ved de to fiskanleggene som er rammet var tapene betydelige spesielt det første året.
Sik synes å være den arten som har vært verst rammet med hensyn til dødelighet. Ved mange av lokalitetene er det observert et betydelig antall døde fisk. I Kyllesvatnet i Imsa i Rogaland ble antallet anslått til tusenvis og i Rødungen sør ble det antatt å dreie seg om flere hundre.
Sykdomsutbruddene synes å ha spredt seg nedstrøms vassdrag i noen tilfelle mens spredningen i andre tilfelle har foregått i "hopp" over lange avstander. Hvilke spredningsmekanismer som er involvert er ukjent, men sykdommen synes i noen tilfelle å ha kommet inn i fiskeanlegg via inntaksvann fra vassdrag.
Sykdomsutbruddene har i ulike tilfelle blitt satt i sammen-heng med stress i forbindelse med kjønnsmodning, med andre sykdommer (UDN, Yersiniose, Furunkulose) eller med miljøfaktorer som for eksempel forurensning.
Det er ikke mulig å fastslå om soppen er den primære årsak til sykdomsutbruddene eller om den er en sekundær infeksjon, som følge av stress, andre sykdommer eller miljøfaktorer. Observasjonene tyder på at sykdommen fremkalles av et eller flere sykdomsfremkallende agens som spres på en ukjent måte.
Emneord: Laks – aure – sik – Saprolegnia - soppsykdom
|