Publikasjon

Tittel Rovvilt og Samfunn (RoSa) - Det skandinaviske bjørneprosjektet. Oversikt over gjennomførte aktiviteter
Undertittel Sluttrapport til Norges forskningsråd
Forfattere Swenson, J.E., Arnemo , J.M., Bellemain , E., Brunberg , S., Dahle , B., Drageset , O.-M., Hustad, H., Katajisto , J., Kindberg , J., Nerheim , E., Solberg , K.H., Segerström , P., Støen , O.-G., Söderberg , A. & Zedrosser , A.
År 2005
Kilde NINA Rapport 31: 24 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1551-9 1504-3312
Referat

Denne rapporten sammenfatter Det skandinaviske bjørneprosjektets resultater fra perioden 2000-2004. Resultatene som er mest relevante for Norges forskningsråds prosjekt ”Rovvilt og Samfunn (RoSa)” er som følger. 1) En analyse av spredning hos unge bjørner av begge kjønn viste tetthetsavhengighet. Det er første gang dette er vist hos bjørn. Flere vandrer ut, og de går lengre, når tettheten er lav. Vi har også modellert bjørnens potensielle utbredelse i Skandinavia. 2) Våre resultater bekrefter det vi har funnet tidligere; at dødeligheten hos år-sunger øker etter at voksne hanner dør. En fordobling av dødeligheten hos voksne hanner var forbundet med en dobling av dødeligheten hos årsunger. Vi dokumenterte at de tre forutset-ningene for seksuelt selektert ungedrap forekommer hos brunbjørn, og binner har flere strate-gier for å unngå ungedrap. 3) En test av 7 metoder viste at individbestemmelse fra DNA i ekskrementer innsamlet over store områder og bruk av programmet MARK var en god metode for å estimere bestandsstørrelse. I tillegg er bjørneobservasjoner fra elgjegere, korrigert for innsats, en god metode for bestandsovervåking. 4) Som forventet har jakten sannsynligvis stabilisert bjørnebestanden i Dalarna, mens bestanden i Gävleborg fortsatt øker. Grunnen kan være at jakttrykket sannsynligvis er lavere i Gävleborg, hvor bjørnen har ankommet relativt ny-lig. I tillegg har vi funnet at størrelsen på leveområder minsker med økende bestandstetthet, at binner sannsynligvis hevder revir, enten enkeltvis eller som grupper av beslektede binner, at mødre beholder små ettåringer ett år til for at de kan bli større som toåringer, og at binner be-gynner å bli uproduktive rundt en alder på 28-29 år. Binner velger partnere for parring som er nærme, store, eldre og har høyere genetisk variasjon. Ettåringenes størrelse er avhengig av morens størrelse, kullstørrelse, fødetilgang og bestandstetthet, mens størrelsen hos voksne binner er avhengig av fødetilgang før kjønnsmodning og kanskje bestandstetthet. Den skandi-naviske bjørnen har god genetisk variasjon, men den sørligste bestanden har relativt få repro-duserende individer og liten innvandring fra nord, noe som kan være negativt for den genetiske variasjonen på sikt. Bjørn er en effektiv predator på elgkalver, men ikke på voksne elg. For-holdet elg:bjørn er viktig for å forutse effektene av bjørnepredasjon på en elgbestand. For at jakten på skadebjørner skal være vellykket, må den komme i gang umiddelbart etter at sauene er drept. Det er likevel ikke påvist noe forhold mellom felling av skadebjørn og tap året etter.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no