Publikasjon

Tittel Omfang av motorisert ferdsel i forsøkskommunene sommersesongen 2003 og vintersesongen 2003/2004
Undertittel Sammenstilling og drøfting av oppsynsregistreringer og halvårsrapporter
Forfattere Østdahl, T. & Skår, M.
År 2005
Kilde NINA Rapport 14: 39 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1528-4 1504-3312
Referat

Som et ledd i arbeidet med evalueringen av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark er det gjennomført registreringer av omfang av motorisert ferdsel både barmark og på vinterføre i de 8 forsøkskommunene. Opplegget er utformet i samarbeid mellom SNO og NINA. Selve feltregistreringene er gjennomført av lokale SNO-representanter og andre lokale oppsynsaktører (Statskog fjelltjenesten, lensmannskontoret, lokale fjelllstyrer) og består vinterstid av ulike typer tellinger i områder med skuterløyper og i områder uten skuterløyper. I barmarksesongen har registreringene av motorisert ferdsel i hovedsak blitt utført i forbindelse med gjennomføring av andre oppdrag. I tillegg til trafikktellinger har oppsynsaktørene sammen med kommunene opprette lokale oppsynsforum for drøfting av erfaringer med registreringene og for utarbeidelse av halvårige rapporter på ulike aspekter når det gjelder status og utvikling i omfanget av motorisert ferdsel i forsøkskommunene. Denne rapporten summerer opp resultatene av oppsynsregistreringene for barmarksesongen 2003 og for vintersesongen 2003/2004. Omfanget av barmarkskjøring sommeren 2004 Selv om det observeres få kjøretøy på barmarkskontrollene, så viser observasjoner av kjørespor at det foregår kjøring med barmarkskjøretøy i samtlige forsøkskommuner. Registreringene av kjørespor gir indikasjoner på formålet med denne kjøringen. Formål som nevnes er transport til hytte, vedhogst, transport i forbindelse med jakt og kjøring i reindrifta. I tillegg er det en del spor som ikke kan knyttes til nytteformål og som antas å være ulovlig kjøring. Omfang av snøskuterkjøring vintersesongen 2003/2004 og endring i forhold til foregående sesong Trafikktellingene gir samlet sett grunnlag for en gruppering av forsøkskommunene i 3 grupper etter omfang på skuterkjøring; Kautokeino, Fauske, Hattfjelldal og Vinje har størst omfang på kjøringen, Røros og Sirdal danner en mellomgruppe mens Lom og Stor-Elvdal har lavest omfang av skuterkjøring. Foreløpige tendenser som kan sees med basis i de indikatorene som er brukt for å beskrive endring i omfang tyder på at Sirdal er den eneste kommunen hvor det synes å være en reell nedgang i omfanget på kjøring fra sesongen 2002/03 og til sesongen 2003/04. De eneste kommunene med tellingsindikatorer som tilsier økning i omfang av kjøring er Fauske og Vinje. I Vinje viser tellinger utenfor løypenettet at det er kjøring i disse områdene som har økt, mens i Fauske viser tellinger i turistløypa at det her har skjedd en trafikkøkning fra i fjor. I Hattfjelldal viser tellinger langs løypenettet nedgang, men dette er i følge oppsynsaktørene ofte ”samlespor” som fungerer som (ulovlige) tilførselsløyper til løypenettet. Eneste type telling med entydig nedgang i Hattfjelldal er derfor telling i områder uten løyper. Når telleresultatene sammenstilles med halvårsrapportene blir hovedtrenden at det ikke har vært vesentlige endringer i omfanget av kjøring fra sesongen 2002/03 til sesongen 2003/04. Ifølge den offentlige kjøretøystatistikken er økningen i antall snøskutere i forsøkskommunene en langsiktig trend som en kan spore over hele perioden hvor det foreligger denne typen statistikk. Det ser ikke ut til å være indikasjoner på endring i vekstraten for antall snøskutere i noen av forsøkskommunene etter at forsøket startet.Datamaterialet gir ikke grunnlag for å tallfeste omfanget av kjøring i løypenettet i forhold til kjøring i områder uten løyper i og med at observasjonene i andre områder går på antall spor og observasjonen i løypenettet går på antall kjøretøy. Indirekte kan en imidlertid lese av datamaterialet at kjøreomfanget er større i løypene enn utenom løpene. Denne antagelsen bygger både på hva som er registrerte formål med turene og hva som registreres som ulovlig kjøring og hvilke påkrevde dokumenter de kontrollerte førerne hadde med seg. I Hattfjelldal er etableringen av ulovlige tilførselsløyper som kopler seg på det kommunale løypenettet samt relativt lite observerte spor i områder uten løyper et uttrykk for at kjøringen blir kanalisert til skuterløypene med tilhørende korridor. Dette viser også at det kan være forvaltning og kontroll av skuterkjøring i nærområdene til åpne skuterløyper som byr på de største forvaltningsmessige utfordringene for kommunene. Ulovlig kjøring brukes som et samlebegrep om en rekke ulike forseelser. Ut fra hovedmålsettingen med forsøket med å forvalte motorisert ferdsel i utmark etter P&B-loven, er arealsoneringen av ferdselen sentral. Utviklingen i omfang av ulovlig kjøring i forbudssoner er derfor spesielt viktig å følge nøye. Sist vinter er det observert ulovlig kjøring i forbudssoner i Vinje, Fauske og Røros. I tillegg er det observert ulovlig kjøring fra hytteområder og fra fast bopel og inn på de kommunale skuterløypene. Ut over dette er det en rekke forhold som kvalifiserer til å kalles ulovlig uavhengig av om kjøringen foregår i områder med skuterløyper eller i områder uten slike løyper. Vanlige forseelser av denne typen er mangel på påkrevde tillatelser (dispensasjon eller kjøreseddel), mangel på andre påkrevde dokumenter (førerkort, vognkort, fiskekort, byggemelding, kart med inntegnet kjøretrase), mangel på eller feilplassert skilt på skuteren, mangel på hjelm og at en kjører uten slede (kravet til slede varierer fra kommune til kommune) Fauske og Kautokeino har høyest andel anmeldelser for ulovlig kjøring i tilknytning til de gjennomførte kontrollene.
Oppdragsgiver Miljøverndepartementet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no