Publikasjon

Tittel Turisme i verneområder. Forprosjekt
Undertittel
Forfattere Heiberg , M.M., Christensen , H.M. & Aas, Ø.
År 2005
Kilde NINA Rapport 87: 87 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1631-0 1504-3312
Referat

Rapporten er en innledende del av et større samarbeidsprosjekt mellom NORSKOG og Norsk Institutt for naturforvaltning (NINA). Hensikten med forprosjektet er å innhente, bearbeide og strukturere informasjon rundt reiselivsbasert bruk og vern i våre større verneområder. Resultatene skal brukes til å identifisere de mest sentrale problemområdene i skjæringsfeltet mellom vern og næringsutvikling. Målsetningene med forprosjektet var å kartlegge pågående norske prosjekter av interesse for samarbeidsprosjektet, studere bruk og vern i noen andre land, kartlegge ulike typer næringsaktivitet som foregår i større norske verneområder i dag, og beskrive mulige effekter av økt aktivitet på natur, kultur og samfunnsmessige verdier. Bakgrunnen for initiativet til samarbeidsprosjektet ”Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder - muligheter og hindringer” var det politiske fokus som ble satt på å øke verdiskapingen fra våre større verneområder (nasjonalparker) i den såkalte ”Fjellteksten” (i St. prp. 65 2002- 2003 ”Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003”). Her fremmet regjeringen et ønske om en økt bærekraftig bruk av våre fjellområder, også de som er vernet etter naturvernloven. Økt verneinnsats kombinert med fokus på verdiskaping i områdene skaper behov for kunnskap om hvilke utsikter det er for å styrke verdiskapingen. I den forbindelse er det spesielt interessant å se på hva som hemmer utvikingen av ny næringsvirksomhet, og hvilke effekter økning av eksisterende virksomhet kan påføre naturmiljøet. NORSKOG og NINA har sammen tatt initiativ til en undersøkelse for å identifisere muligheter og hinder for næringsutvikling i verneområder. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd ved programmet ”Marked og Samfunn” samt Utviklingsfondet for Skogbruket, Miljøverndepartementet og Skogtiltaksfondet. Prosjektet starter opp i 2005. For å sette arbeidet ut i livet initierte NORSKOG et forprosjekt under samme navn høsten 2004. Rapporten gir eksempler på ulike typer prosjekter relatert til økt utnyttelse av verneområder og utmark i Norge. Mange av prosjektene er organisert regionalt, da mange av de store verneområdene strekker seg over fylkesgrenser og dermed berører større regioner. De regionale prosjektene er sammensatt hva angår innhold, vinkling og eierskap. Det såkalte Naturbruksprosjektet i Sogn og Fjordane, etter initiativ fra fylkesmannen, har en rent praktisk tilnærming. I dette tilfellet er det er valgt ut fire pilotområder i fylket, og bygger på konkrete iverksatte prosjekter og virksomheter. Et annet eksempel er Nasjonalparksatsinga i Nord- Gudbrandsdalen, som omfatter flere store verneområder i en og samme region. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal, reiselivsorganisasjonene og fjellstyrene i Nord Gudbrandsdalen, Statskog Sør- Norge og Oppland Fylkeskommune. Prosjektleder er finansiert av Oppland fylkeskommune. Nasjonalparkprosjektet har hatt stor fokus på forankring av prosjektet, og ulike arbeidsgrupper er satt ned for å utvikle ulike praktiske arbeidsområder, for eksempel skilting, markedsføring og produktutvikling. Det pågår også prosjekter der man prøver ut lokal forvaltning av større verneområder. I Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde er forvaltningen delegert til de berørte kommuner. Det er opprettet et eget forvaltningssekretariat med prosjektleder lokalisert i Valle kommune. Sekretariatet skal samordne både lokal forvaltning og arbeidet med forvaltningsplan og den praktiske lokale forvaltningen. En lignende prøveordning pågår i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med omkringliggende landskapsvernområder. I dette tilfellet er representanter fra berørte kommuner er organisert i Dovrefjellrådet, som har forvaltningsansvaret. Vi har videre valgt ut tre geografisk spredte land for å se nærmere på vernehistorie, forvaltning, og bruk og vern i dag. De utvalgte landene er Sverige, Canada og New Zealand. Canada og New Zealand har gjennomgående større grad av tilrettelegging for turisme i sine nasjonalparker. Norge har på sin side flere fellestrekk med Sverige når det gjelder tilrettelegging, bruk ogvern. I begge de to nordiske landene er det turistforeninger som dominerer bruken av nasjonalparkene med merkede stier og et utbredt nettverk av turisthytter. Et unntak i Sverige er Fulufjället nasjonalpark, opprettet i 2002. Parken er sertifisert gjennom Protected Area Network (PAN), og er inndelt i soner etter tilretteleggingsgrad. Her satses det på turisme i større omfang med oppbygging av et tilrettelagt sti-nettverk, besøkssenter, restaurant og parkering i parkens sone for tilrettelegging, samt utbygginger for overnatting og et nettverk av opplevelsesbedrifter i området rundt parken. Vi ønsket til slutt å kartlegge bredden av næringsaktiviteter i norske verneområder i dag. Vi har begrenset undersøkelsen til å gjelde større verneområder; nasjonalparker, landskapsvernområder og større barskogreservater. Undersøkelsen har blitt gjennomført ved telefonintervju med ansatte hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling i samtlige fylker. Resultatene viser at det finnes variert næringsaktivitet i mange av våre nasjonalparker og landskapsvernområder, men vi fant lite i barskogreservater. Våre mest kjente nasjonalparker som Jotunheimen, Jostedalsbreen, Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell har klart størst aktivitet. Mye av aktiviteten er knyttet til tradisjonell fjell- og breføring, jakt, fiske og overnatting på fjellhytter. Av opplevelsesturisme finnes også ulike typer safari (moskus, elg, fugl, hval, sel), hundekjøring, ridning, kano og kajakkopplevelser etc. Av kutlurbaserte aktiviteter ble en rekke festivaler som fjellfilmfestival, bluesfestival, og ulike store idrettsarrangementer registrert innenfor verneområders grenser. Av landskapsvernområder som har stor kommersiell aktivitet finner vi hovedsakelig de som ligger i fjordlandskapet på Vestlandet og som allerede hadde stor aktivitet før de fikk vernestatus. Eksempelvis Geirangerfjorden og Nærøyfjorden med omfattende cruisetrafikk med tilhørende virksomhet. Fra oversikten over kommersiell aktivitet som er beskrevet tidligere har vi valgt ut noen bedrifter, og gjennomført kvalitative intervjuer med representanter for bedriftene og andre. Gjennom intervjuene belyste vi tema som markedsføringseffekt av å operere i verneområder, ulike miljøutfordringer, og deres generelle holdninger til økt aktivitet i verneområder. Med hensyn til holdninger til økt aktivitet i verneområder ønsket vi å få utdypet dette fra både oppsyn, næringsutøvere og forvaltning. Blant ansatte hos fylkesmannen var holdningene stort sett positive, men de fleste fremhevet at den positive holdningene gjaldt tiltak som ligger innenfor vernebestemmelsene. Blant næringsutøvere fikk vi svært ulike svar, mens Statens naturoppsyn (SNO) inntok en nøytral holdning til spørsmålet om økt aktivitet i verneområder. Økt bruk av nasjonalparkene må forventes å føre med seg ulike effekter. Effektene vil oppleves forskjellig blant ulike grupper mennesker. Vi har på generelt grunnlag gruppert virkningene i økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske effekter. Gjennom samtalene med næringsutøvere, oppsyn og forvaltningen ble det pekt på utfordringer og konflikter som oppstår på grunn av disse effektene. Slitasje og forstyrrelse synes som de mest fryktede effektene av økt bruk av verneområder. Erfaringer fra andre land viser at verneområder i mange tilfeller kan føre til økte inntekter for lokalsamfunnene rundt, men at verdiskapingen fra verneområder også kan forsvinne ut av regionen der verneområdet ligger, dersom en ikke har en bevisst strategi for at vertssamfunnet skal ha gevinst. Vi vet at turister legger igjen større summer utover det de direkte bruker på reise og overnatting, i økende grad på opplevelser og attraksjoner lokalt. Andre konflikter har sitt grunnlag i sosiale mønstre. Det dreier seg om ulikheter mennesker imellom, deres holdninger, bruksmåter og verdibegreper. Slike konflikter kan dreie seg om forholdet mellom lokal og nasjonal forvaltning, privat og offentlig styring, og hvem som til sist skal ha har rett til å utnytte ressursene kommersielt. Konflikter av slik karakter ble påpekt i våre samtaler, blant annet i forholdet mellom private næringsutøvere og DNT i en rekke områder. Arbeidet med forprosjektet har gitt oss et godt bilde av hva som finnes av aktivitet i større verneområder og hvordan hverdagen oppleves av ulike impliserte parter i disse områdene. Samtalene med naturoppsyn, forvaltning og næringsutøvere har gitt oss et grunnlag av synspunkter og problemstillinger som er viktig kunnskap for det videre arbeidet. Arbeidet videreføres i et samarbeidsprosjekt mellom NORSKOG og NINA i 2005.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd, Norskog.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no