Publikasjon

Tittel Rv. 7 Sokna – Ørgenvika: Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Rudselva og Verkenselva i Soknavassdraget, Buskerud
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 114: 19 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1662-0 1504-3312
Referat

Statens Vegvesen har under planlegging ny riksvei (rv.7) gjennom Ringerike kommune fra Sokna til Ørgenvika ved Krøderen. NINA har i den forbindelse undersøkt utbredelsen av elve-musling Margaritifera margaritifera i Verkenselva og Rudselva i Soknavassdraget. Under-søkelsene skulle gjøres som grunnlag for å vurdere behov for aktuelle tiltak i anleggspe-rioden. Undersøkelsesprogrammet omfattet vannkjemi, fisk og elvemusling. Ørret var sammen med ørekyte dominerende fiskeart i Rudselva og Verkenselva. Det var moderat tetthet av ørret i Ruds-elva (26 individ pr. 100 m²). I Verkenselva var det relativt høy tetthet av ørret i strykpartiene av vassdraget (96 individ pr. 100 m²), mens det bare ble fanget trepigget stingsild og ørekyte i den dype og stilleflytende delen. Elvemusling er avhengig av laks eller ørret i et obligatorisk stadium som muslingens larver må ha på fiskeungenes gjeller. Det ble ikke funnet muslinglarver på gjellene til ørret i Rudselva. I Verkenselva derimot ble det funnet muslinglarver på 57 % av all ørretyngel og 30 % av alle ett-årige ørretunger. Antall muslinglarver pr. infisert ørretyngel var imidlertid svært lavt (gjennom-snitt 1,9 muslinglarver). Det ble bare observert to levende elvemusling i den undersøkte delen av Verkenselva innenfor en strekning på 350-400 m. Det er usikkert hvor stor hele bestanden er, men den består sann-synligvis bare av et titalls individer. Skallengden til de levende muslingene som ble funnet var 116 og 130 mm. Det ble ikke funnet tomme skall eller skallrester i noen del av vassdraget. På tross av begrensede oppholdssteder og at den gjenværende bestanden av muslinger er meget tynn har elvemuslingen i Verkenselva opprettholdt evnen til reproduksjon. De få individene som finnes har en normal livssyklus. Dette gjør at ørretyngel og eldre ørretunger er infisert med mus-linglarver. Tettheten av ørret var god i det undersøkte området, og er ikke begrensende for å opp-rettholde en bestand av elvemusling. I forbindelse med byggingen av ny veitrasé for rv. 7 bør man være bevisst at det fortsatt finnes elvemusling i Verkenselva med tanke på å sikre overlevelsen til arten i vassdraget. Men vi finner likevel ikke at det er nødvendig med særskilte tiltak i forbindelse med det nye veianlegget. Slik veitraséen nordvest for Sokna er angitt vil den i liten grad berøre selve elvestrengen, og den utgjør ikke noen umiddelbar fare for muslingene som lever i vassdraget i dag. I Rudselva ble det ikke funnet tegn til elvemusling i noen del av elva verken i 2005 eller ved tidligere undersøkelser i 1995. Den berørte elvestrekningen i Rudselva har i dag en lokal ørretstamme som har strekningen mellom utløpet av Langvatnet og Gjuvfossen som leveområde. I tillegg er det en tett bestand av ørekyte i den øvre delen av elva. Men dette kan ikke sies å være kvaliteter av betydning som må føre til særskilte tiltak
Oppdragsgiver Statens Vegvesen.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no