Publikasjon

Tittel Aurareguleringen og Takrenneoverføringen.
Undertittel Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger
Forfattere Jensen, A.J. & Johnsen, B.O.
År 2005
Kilde NINA Rapport 100: 35pp.
ISBN, ISSN 82-426-1646-9 1504-3312
Referat

NINA har fått i oppdrag av Statkraft Energi AS å utarbeide en rapport som beskriver erfarte skader på fisk som følge av Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Rapporten inneholder også en oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med regule-ringene i senere tid. Eira og Aura Eira var fra gammelt av ei av Norges mest kjente lakseelver, ikke fordi utbyttet var så stort, men på grunn av sin storvokste laksestamme. Gjennomsnittlig fiskestørrelse var 10-14 kg de siste årene før Aurautbyggingen. Laksen gikk opprinnelig opp i Eira, gjennom Eikesdalsvatnet og videre opp i Aura til Aurstupet, ca. 8 km ovenfor Litlevatn. Betydelige mengder sjøørret gikk også opp, men for begge arters vedkommende var det bare et mindretall som gikk opp i den øvre delen av vassdraget. Ved Auraoverføringen ble vannføringen i Aura ovenfor Litlevatn sterkt redusert, og laks- og sjøørretfisket på denne strekningen ble totalt ødelagt. I Litlevatn og i Aura nedenfor Litlevatn ble det fortsatt tatt noe laks og sjøørret, men fisket gikk sterkt tilbake. Etter at Takrenneoverføringen ble realisert, forsvant laksen også i nedre del av Aura, men en del sjøørret gikk fremdeles opp i Litlevatn. Laksen kom helt bort fra Litlevatn. Det er fortsatt sporadisk gyting av laks i nedre del av Aura, men tetthetene av laksunger er svært lave. Produksjonen av laksesmolt i vassdraget ble estimert til mellom 14 200 og 20 700 individer i årene 2001-2004. Smolten vandret ut fra elva i mai, med størst intensitet i midten av måneden. Det foreligger ingen tidligere data verken om smoltproduksjon eller tidspunkt for utvandring. Vanndekt areal i vassdraget er blitt betydelig redusert som følge av de tre utbyggingene, og dette har utvilsomt redusert smoltproduksjonen. Ved Aurautbyggingen falt Aura fra Litlevatn til Aurstupet ut som produksjonsområde for smolt. Videre ble resten av Aura sterkt redusert som produksjonsområde for smolt etter Takrenneoverføringen. I tillegg ble vanndekt areal i Eira re-dusert ved begge utbyggingene. Økt sedimentering av elvebunnen i Eira kan også ha redusert smoltproduksjonen. Redusert flom i utvandringstida for smolten kan ha ført til dårligere overlevelse. Gradvis lavere gjenfangster av merket smolt utover 1960- og 1970-tallet kan tyde på dette. Årsaken er delvis økt predasjon fra fugl og fisk, men også at redusert vannføring saktere fører smolten ut fjorden og til oppvekstområdene i havet. Antall gytegroper i Eira er talt nesten hver vinter i perioden 1953-1994. På tross av reduksjo-nene i vannføring, tørrlegges gytegroper i meget liten grad. Data fra de første 25 årene viste at 0,2 % av gytegropene for laks og 4,4 % for ørreten i gjennomsnitt ble tørrlagt. Ørreten gyter ofte grunnere og på stillere vann enn laksen, og dette er årsaken til forskjellen i tørrlegging. Det ble funnet flest gytegroper både for laks og sjøørret våren 1954 og 1955. Begge artene hadde deretter en tilbakegang i en rekke år. For laksen stoppet tilbakegangen i 1961/62, og for sjøør-reten tre år senere. Senere har det vært svingninger mellom disse resultatene. Det er ikke fun-net sammenheng mellom antall gytegroper og lakseutbytte i elva, og det antas å skyldes at en varierende andel av laksen går opp i elva etter at fiskesesongen er avsluttet. Den offisielle laksestatistikken går tilbake til 1876, men statistikken er upålitelig. Statistikken opererer med høyere fangster av laks etter Aurautbyggingen og Takrenneoverføringen, enn før. Gjennomsnittlig utbytte for perioden 1924-1953 (før Aurautbyggingen) var oppgitt til 1 435 kg laks og sjøørret. I periodene 1953-1962 (Aurautbyggingen) og 1965-1975 (Takrenneoverfø-ringen) var gjennomsnittet henholdsvis 1 821 kg og 2 174 kg, som tilsvarer 127 % og 152 % av fangstene før 1953. Til tross for at fangstene i Eira var høyere enn tidligere, så viste det seg at fangstene hadde økt betydelig mer i elver i nærheten. Jensen (1979) mente at på tross av årli-ge utsettinger av betydelige mengder smolt, så hadde ikke Eira hatt så stor økning i utbytte som i elver i nærheten, og mente at dette var en negativ effekt av kraftutbyggingene. Til sam-menlikning ble det ifølge Norges offisielle statistikk i siste tiårsperiode (1995-2004) i gjennom-snitt fanget 1 007 kg laks og 1 136 kg sjøørret i Eira. Størrelsen på laksen har avtatt suksessivt etter hver utbygging, fra et gjennomsnitt på 10-14 kg før første utbygging, og til under 5 kg i dag. Det er ikke funnet endringer i sjøfiskeriene som kan forklare nedgangen, og den må ses i sammenheng med utbyggingene i vassdraget. Bare vill laks er inkludert i tallene siden innsamlingen av skjellprøver kom i gang i 1987. Eikesdalsvatnet Eikesdalsvatnet er næringsfattig, og det finnes laks, anadrom og stasjonær ørret, røye, ål og stingsild. Før Aurautbyggingen ble det tatt betydelige mengder laks og sjøørret i vatnet, i tillegg til innlandsfisk, men kvantumet er usikkert. Aurautbyggingen og Takrenneoverføringen synes å ha ført til nærmere 100 % nedgang i laksefangstene i øvre del av Eikesdalsvatnet. I nedre de-len kan det fremdeles fanges laks. Nedgangen i fangstene av sjøørret i Eikesdalsvatnet var mindre markert etter de to første utbyggingene enn for laksen. De fiskerisakkyndige konkluder-te med at de to første reguleringene ikke hadde ført til negative virkninger for innlandsfisken. Eikesdalsvatnet ble prøvefisket i 1974 og 1994. Ved begge undersøkelsene var bestandene av både innlandsørret og røye overbefolket og hadde dårlig kvalitet, spesielt røya. Mesteparten av fisken var dessuten sterkt befengt med parasittiske bendelorm. Lakseførende del av Litledalsvassdraget Litledalselva har et naturlig nedslagsfelt ca. på 377 km², men ca. 200 km² ble fraført Holbuvatn i forbindelse med Aurautbyggingen. Dette gjorde at vannføringen ble vesentlig redusert. Laks og sjøørret kan gå ca. 10 km opp i vassdraget. Litledalselva var tidligere kjent som en meget god sportsfiskeelv, men fangstmengdene er ukjent, da den ikke stod oppført i den offisi-elle laksestatistikken. Den omtales fortsatt i 1968 som en god sportsfiskeelv med bestand av sjøørret av meget god kvalitet. Ifølge Norges offisielle statistikk blir det nå vesentlig fanget sjøørret i Litledalselva, og lite laks. Gyrodactylus salaris ble påvist første gang i Litledalselva i juli 1981, og tetthetene av laksunger er svært lave. På grunn av G. salaris-infeksjonen var lak-sen fredet i perioden 1989-1993. I gjennomsnitt for de siste fem årene (2000-2004) ble det tatt 131 kg laks og 679 kg sjøørret i Litledalselva. Holbuvatnet Det er ørret og harr i vatnet, som har grunne partier i sør, men for øvrig er dypt. Harren ble overført til vatnet ved Aurautbyggingen. Den store reguleringshøyden (15,3 m) medfører en betydelig forringelse av næringsgrunnlaget for fisk på lang sikt. På 1960-tallet var både ørreten og harren av meget god kvalitet, men kvaliteten har avtatt i senere år. Ørretbestanden er nå for stor i forhold til næringsgrunnlaget, og hardere beskatning er anbefalt, mens harrbestanden er tynn. I 1962 ble det gitt pålegg om å sette ut 1000 settefisk av ørret årlig i vatnet. Pålegget ble halvert i 1979. Rekrutteringen av ørret har imidlertid vært så god at det ikke er blitt satt ut fisk i Holbuvatnet siden 1989. Osbumagasinet Osbumagasinet består opprinnelig av tre forskjellige vatn (Sandvatn, Langvatn og Osvatn). Magasinet er regulert 31 m og er generelt dypt. Det er ørret og harr i magasinet. Harren ble overført til vatnet ved Aurautbyggingen. Det samme gjelder skjoldkreps. Den store regulerings-høyden medfører en betydelig forringelse av næringsgrunnlaget for fisk på lang sikt. På 1960-tallet var ørret- og harrbestanden av god kvalitet. Senere har kvaliteten avtatt, og ørretbestan-den er nå for stor for næringsgrunnlaget. I 1962 ble det gitt pålegg om å sette ut 8 000 settefisk av ørret årlig i vatnet. Pålegget ble halvert i 1979. Rekrutteringen av ørret har imidlertid vært så god at det ikke er blitt satt ut fisk i Osbumagasinet siden 1989. Torbuvatnet Torbuvatnet er fra gammelt av beskrevet som det fiskerikeste vatnet på de trakter. Vatnet har store grunne partier som gir stort produktivt areal. Tillatelsen til Aurautbyggingen omfattet også reguleringstillatelse for Torbuvatn, men denne ble opphevet i 1982. Begrunnelsen var at det ikke hadde blitt foretatt annen regulering enn en liten senkning siden anlegget stod ferdig og Torbuvatn var det eneste vannet i området som ikke var vesentlig berørt av vannkraftutbyg-gingen. Utbyggingen medførte imidlertid at det kom harr til vatnet. Harren er konkurrent til ørre-ten. Det har vært drevet jevnlige utfiskingstiltak for å holde harren nede. Likevel er ørretbe-standen blitt betydelig skadelidende på grunn av introduksjonen av harr. Reinsvatnet Reinsvatnet er middels dypt og er regulert 18,5 m. Ørret er eneste fiskeart i vatnet. Før regule-ringen var Reinsvatnet et meget godt fiskevatn med ørret av meget god kvalitet. Men kvaliteten har avtatt betydelig etter regulering, og bestanden er nå for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Reguleringsskadene forårsakes hovedsakelig av reguleringshøyden på 18,5 m, som gir utar-ming av faunaen i strandsonen. Reguleringsskadene ble søkt kompensert ved at det fra 1962 ble satt ut 3 000 settefisk av ørret årlig. Pålegget ble halvert i 1979. Rekrutteringen av ørret synes imidlertid god og det har ikke vært satt ut ørret siden 1989. Det har vært foreslått bruk av finmaskede garn for å redusere ørretbestanden. Aursjømagasinet Aursjømagasinet ble skapt ved å demme opp innsjøene Aursjøen, Grønningen og Gautsjøen. Reguleringshøyden er 28,7 m for Aursjøen, 18,5 m for Grønningen og 12,5 m for Gautsjøen. Store vannstandsvariasjoner har ført til en stor og sterkt erodert reguleringssone langs stren-dene. Det finnes ørret og harr i magasinet. Ørreten har vært i vatna i flere hundre år, mens harren antakelig kom til Aursjøen rundt 1920. Aursjøen, Grønningen og Gautsjøen samt elvene mel-lom dem, har fra gammelt av vært landskjent for sitt gode ørretfiske. Før utbygging ble det an-tatt at vannene hadde en årlig potensiell avkastning på nærmere 4 000 kg ørret. Ut fra garn-fangstdata ser det ut til at harrbestanden og ørretbestanden er omtrent like store. I snitt for pe-rioden 1985-1989 lå totalt uttak av fisk på om lag 1 600 kg. Det er således liten tvil om at regu-leringen har ført til et betydelig tap når det gjelder ørretfiske. Næringsdyrfaunaen i Aursjøen, Grønningen og Gautsjøen ble undersøkt i de tre årene som gikk forut for oppdemmingen i 1955. I 1960 ble det for første gang påvist skjoldkreps i magasi-net, og i 1969 utgjorde skjoldkrepsen en viktig del av ørretens næring. En undersøkelse i 1978 viste at det var relativt bra med dyreplankton i magasinet, mens bunnfaunaen var artsfattig og typisk for regulerte vann. Som en følge av oppdemmingen forsvant mellom 70 og 80 % av det tilgjengelige gytearealet for ørreten. Det var særlig de større elvene og elvene mellom innsjøene som ble lagt under vann. Det er utført grundige registreringer av gytebekker for Aursjømagasinet for å kartlegge ørretens rekrutteringsforhold og for å vurdere mulige tiltak som vil øke ørretens naturlige re-kruttering. Totalt er produksjonen av årsyngel av ørret i Aursjøbekkene estimert til om lag 21 500, mens forventa produksjon etter habitatforbedrende tiltak ble estimert til om lag 33 300. For å kompensere for rekrutteringstapet ble det fra 1956 gitt pålegg om årlig utsetting av 30 000 ensomrige settefisk. Avtakende andeler av utsatt fisk i fangstene gjorde at man endret ut-settingspraksis til 10 000 1-årige ørret i 1999 og til 2-årig ørret i en forsøksperiode fra 2005 til 2008. Leipåna, Breimega og Høvla Leipåna, Breimega og Høvla ble overført fra Auravassdraget til Aursjømagasinet i 1962. Ned-strøms tunnelinntaket i Leipåna var det ikke fisk. I de to andre elvene var det noe ørret, men bestandene var av liten verdi. Dette gikk tapt ved overføringen. Ettare Bøvervatn Ettare Bøvervatn fra Raumas nedbørfelt ble overført til Aursjømagasinet så sent som i 1999. Ettare Bøvervatn er endevatn i Bøvervassdraget. Vatnet er næringsfattig med stort siktedyp, og ørret er eneste fiskeart. Bestanden er tynn. Det er begrenset med gyteområder, og derfor har Lesja fjellstyre i mange år satt ut fisk i vatnet. Gytemulighetene er sannsynligvis ytterligere redusert etter overføringen som følge av sperring av utløpselva. Hallogløypetjønn Hallogløypetjønn ligger i Auravassdraget, nordvest for Ettare Bøvervatn og mottar vannet som overføres fra Ettare Bøvervatn. Tunnelen som føres fra Ettare Bøvervatn kommer ut en snau kilometer ovenfor Hallogløypetjønn. Det er en tynn ørretbestand i vatnet. Gytemulighetene er ukjente. Avbøtende tiltak For å kompensere for tapt ungfiskproduksjon i Auravassdraget produserer Statkrafts sette-fiskanlegg i Eresfjord årlig 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt som settes ut i den lakse-førende delen av vassdraget. Det blir også satt ut 10 000 toårig ørret årlig i Aursjømagasinet. Utsetting i de andre magasinene opphørte i 1989 på grunn av for stor bestand i forhold til næringsgrunnlaget. Settefiskanlegget i Eresfjord er nylig rehabilitert, og all produksjon av fisk er nå samlet der. I tillegg foregår et forsøk i Eira der fem prøveflater våren 2002 ble harvet for å løfte stein opp av substratet, og dermed skape bedre skjul for ungfisk. Fiskefaglige utredninger i den senere tid I Eira/Aura ble det satt i gang nye fiskebiologiske undersøkelser i 1987, og disse pågår fortsatt. Eikesdalsvatnet, Holbuvatnet og Reinsvatnet ble sist prøvefisket i 1994, Ettare Bøvervatn i 1998, Aursjøen i 2002 og Osbumagasinet i 2004. Dessuten foregikk det en omfattende kart-legging av gytebekker rundt Aursjøen, samt studier av ressurs- og habitatbruk hos ørret og harr i Aursjøen på 1990-tallet.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no