Publikasjon

Tittel Elvemusling Margaritifera Margaritifera i Hurum og Røyken kommuner med hovedvekt på forekomsten i Årosvassdraget, Buskerud
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 148: 32 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1699-x 1504-3312
Referat

Larsen, B.M. 2006. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Hurum og Røyken kommuner med ho-vedvekt på forekomsten i Årosvassdraget, Buskerud - NINA Rapport 148. 32 s. Det er et nasjonalt miljømål å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det gjennomføres for tiden kartlegging innenfor alle landets kommuner, og det arbeides for å tilrettelegge opplysningene for bruk i arealforvaltningen. I forbindelse med dette arbeidet i Røyken og Hurum kommuner fikk NINA i oppdrag å se spesielt på forekomsten av elvemusling. I Åroselva skulle det i tillegg fokuseres på tetthet, lengdefordeling og bestandsstørrelse av elvemusling i vassdraget. I Hurum og Røyken kommuner fantes det i gamle kilder opplysninger om elvemusling i Årosel-va og Skithegga samt øvre deler av Sageneelva (= Ustadelva). Det ble gjennomført befaringer, elfiske og undersøkelser i Årosvassdraget, Sætreelva, Sageneelva og Knattvollbekken i løpet av 2005. Det ble bare funnet elvemusling i deler av Årosvassdraget. I dette vassdraget hadde elvemusling tidligere en sammenhengende utbredelse fra Heggsjø øverst i Kjoselva, gjennom hele Skithegga, Grodalselva og Åroselva til utløpet i sjøen ved Åros. Dette utgjorde om lag 32 km elvestrekning når innsjøer og dammer er trukket fra. Utbredelsen i dag utgjør bare ca 10 % av dette. Det er mange faktorer som har spilt en rolle i denne utviklingen, men bygging av dam-mer, kraftig eutrofiering og nedslamming av elvebunnen synes å være av overordnet betyd-ning. Tidligere ble også bestanden av elvemusling påvirket ved perlefiske, og plukking av skjell kan ha vært medvirkende til å redusere bestanden etter hvert som rekrutteringen også gikk tilbake. I øvre del av Kjoselva i Årosvassdraget ble det funnet muslinglarver fra elvemusling på nesten all ørretyngel (0+) og ettårige ørretunger (1+). Det kunne være så mye som 500-1000 musling-larver på enkelte ørret. Ørret kan være med på å spre muslingens larver til nye oppvekstområ-der. Dette kan øke utbredelsen til elvemusling i Kjoselva så sant det settes i verk tiltak som bedrer vannkvaliteten nedover i vassdraget. Bestanden i Kjoselva er i dag beregnet til ca 4000 elvemusling når vi tar hensyn til at en del individer kan leve nedgravd i substratet. Det var stedvis store ansamlinger av elvemusling, og gjennomsnittlig tetthet ble estimert til 0,8 individ pr. m². Et utvalg på 108 levende elvemusling varierte i lengde fra 40 til 103 mm. Nærmere en femdel av disse var mindre enn 50 mm, men ingen var mindre enn 20 mm. Det minste individet som ble observert i Kjoselva var 33 mm. Kjoselva er en liten elv som er i faresonen på grunn av noe svak rekruttering og overvekt av eldre muslinger. Andelen små muslinger kan være for liten til å opprettholde bestanden på lang sikt, og det bør opprettes et overvåkingsprogram i vassdraget. I selve Åroselva ble det bare observert tre levende elvemusling på to avgrensede punkt i elva, og sannsynligvis er det bare noen titalls levende individer i hele elva. Tomme skall eller skall-rester ble imidlertid funnet flere steder både i Grodalselva og Åroselva, og viser at arten for en del år siden forekom spredt i hele denne delen av vassdraget. Det er vanskelig å tenke seg effektive tiltak i Åroselva som kan redde elvemuslingen fra å forsvinne hvis bestanden er så liten som den virker. Det bør imidlertid gjennomføres supplerende undersøkelser med grundi-gere søk på enkelte sentrale lokaliteter for å bringe dette på det rene. Det ble i tillegg funnet andemusling i Grodalselva og øvre del av Åroselva. Det er bestander av andemusling i Gjellumvatnet og Kistefossdammen, og sannsynligvis i Fabrikkdammen. Dette har gitt opphav til enkelte spredte individer i de stilleflytende delene av Årosvassdraget også; i det minste på en 5-6 km lang strekning fra Gjellumvatnet og nedover. Funn av tomme skall lenger ned i Åroselva indikerer at andemusling kan finnes spredt på ytterligere et par kilometer av elva. I tillegg kan det være enkeltindivider i Skithegga fra Gjellumvatnet og oppover mot Røyken.
Oppdragsgiver Røyken kommune, Hurum kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no