Publikasjon

Tittel Overvåking av vannkvalitet, fisk og elvemusling i Hammerbekken, Aust-Agder i forbindelse med E18-utbygging Brokelandsheia – Vinterkjær 2000-2005
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 149: 37 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1700-7
Referat

Det er ikke påvist negative effekter på laks, ørret eller elvemusling i Hammerbekken som kan relateres til byggingen av den nye parsellen for E 18 mellom Brokelandsheia og Vin-terkjær. Overvåkingen av vannkvaliteten i vassdraget før anleggsarbeidene startet (2000-2001) viste at mange parametere hadde en stor naturlig variasjon i Hammerbekken, og det var store forskjeller i vannkvaliteten innad i vassdraget. Etter at anleggsarbeidet startet (ja-nuar 2002, men med hogging og klargjøring av området fra høsten 2001) har det imidlertid vært flere episoder der vannkvaliteten i Hammerbekken har vært moderat påvirket av inn-grepet langs Molandsbekken, og hyppigheten av disse episodene økte i 2003 og 2004. Tiltak ved innløpet av Aklandstjern og oppholdstiden i tjernet reduserte de mest ekstreme tilførslene fra Molandsbekken. Dette hjalp til med å opprettholde en god nok vannkvalitet i Hammerbekken. I forbindelse med bygging av ny E 18 fra Brokelandsheia til Akland har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført et overvåkings-/kontrollprogram for vassdraget Aklandstjern-Hammerbekken. Programmet har omfattet vannkvalitet og en årlig overvåking av elvemusling og fisk i vassdraget. Resultatet fra overvåkingen i 2005 presenteres i den-ne rapporten sammen med en oppsummering for hele perioden 2000-2005. I 2004 var det avvirking av skog langs nedre del av Hammerbekken. Dette ble en betydelig belastning på forholdene i bekken, og i forbindelse med nedbør var det stor massetransport fra terrenget og ut i vassdraget spesielt i noen uker på våren. Det er viktig å skille dette fra effekten som byggingen av E 18 har medført. Hammerbekken ligger under marin grense, og de marine leirene er med på å gi vannet god bufferevne mot forsuring. Overvåkingsprogrammet avdekket ingen forsuringsepisoder i Hammerbekken i 2005, men vassdraget har i enkelte år (2000, 2001 og 2004) vært utsatt for episoder med forsuring om høsten og vinteren (pH = 5,5-6,0). Alkaliteten var ”dårlig” i 2001, men ”mindre god” i de fleste årene og ”god” bare i 2005. Nitratinnholdet økte signifikant i Hammerbekken i perioden 2000-2003. Årsgjennomsnittet var før anleggsstart om lag 200 µg/l ved Hammeren i 2000-2001, men var tre ganger så høyt i 2003. Allerede i løpet av 2005 var imidlertid verdien halvert igjen, og effekten av an-leggsarbeidene ved Sørlandsporten er i ferd med å normalisere seg. Inngrepet betydde imidlertid at Hammerbekken gikk fra tilstandsklasse ”god” til ”dårlig” med hensyn til meng-de nitrogen, og at tilstanden fortsatt er ”mindre god” i målområdet ved Hammeren. Selv om det har vært enkelte episoder med høye verdier av total fosfor (bl.a. i 2004), har det ikke vært noen signifikant økning i tilførselen av total fosfor i Hammerbekken ved Hammeren i perioden 2000-2005. Det har vært en økning i ledningsevnen i Hammerbekken fra 2001 til 2005. Årsgjen-nomsnittet for ledningsevnen var mer enn dobbelt så høyt ved Hammeren i 2005 i forhold til 2001. Endringen i ledningsevne stemmer med endringer i mengden av kalsium, magne-sium, og svovel. Det er i hovedsak disse ionene som sammen med natrium og klorid be-stemmer ledningsevnen i vassdraget. I Hammerbekken var turbiditeten sjelden høyere enn 1,5 FTU før anleggsarbeidene ved Sørlandsporten startet. Det har vært flere episoder med høy turbiditet hvert år i Molands-bekken i 2001-2005 (10-661 FTU), og det har i samme periode forekommet flere situasjoner med moderat høye verdier også i Hammerbekken (5-10 FTU). Disse har normalt kommet i etterkant av store tilførsler av suspendert materiale til Aklandstjern. Hammerbek-ken har gått fra tilstandsklasse ”god” til ”meget dårlig” med hensyn til turbiditet, men til-standen var ”mindre god” igjen i 2005 i målområdet ved Hammeren. Etter at anleggsarbeidet startet er det påvist flere episoder der vannkvaliteten i Hammer-bekken har vært direkte påvirket av inngrepet langs Molandsbekken. I forbindelse med gravearbeidene har det skjedd en utlekking av næringsstoff, og mer suspendert materiale har nådd ut i Hammerbekken enn tidligere. Våren 2004 ble skogen langs vestsiden av Hammerbekken hogd. Dette var en tilleggsbelastning som uten tilknytning til veianlegget medførte negative konsekvenser for vassdraget nedenfor Aklandstjern. Turbiditeten var derfor høyere enn forventet i Hammerbekken i store deler av 2004. Det har vært en økende tetthet av både laks- og ørretyngel på anadrom del av Hammer-bekken i 2000-2005. Samlet tetthet av årsyngel økte fra 24 til 65 individ per 100 m². Tett-heten av eldre ørretunger er lav, men har vært stabil i 2000-2005 (6-9 individ per 100 m²). Tettheten av eldre laksunger har variert noe mer i perioden, og var lavere enn for ørret (<1-7 individ per 100 m²). Det er nå påvist gyting av laks i vassdraget hvert år siden 1998. I Hammerbekken finnes levende elvemusling ujevnt fordelt i lave tettheter på hele strek-ningen mellom Hammertjern og Fossen; en strekning på ca 470 m. På strekningen mellom sjøen og Hammertjern er det ikke funnet elvemusling ved direkte observasjon, men arten ble indirekte påvist ved funn av muslinglarver på ørretyngel i 2000. Elvemuslingen hadde en større utbredelse i vassdraget tidligere da den i det minste var utbredt opp til Aklandstjern; ytterligere 500 m elvestrekning i forhold til utbredelsen i dag. Tettheten av elvemusling har gått ned med ca 30 % i 2004 og 2005 sammenlignet med 2000-2003. Mer enn 40 % av elvemuslingene på en av stasjonene i øvre del av Hammer-bekken døde i 2004 på grunn av avrenning og ekstrem massetransport etter hogst i områ-det langs bekken. Nedgangen i antall musling kan derfor ikke relateres til anleggsarbeide-ne ved Sørlandsporten. Elvemuslingen har imidlertid reprodusert normalt i perioden 2000-2005, og hvert år har mer enn 70 % av muslingene vært gravide i begynnelsen av august.
Oppdragsgiver Statens vegvesen, Region Sør.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no