Normal tekst Stor tekst Ekstra stor tekst
 
 
Tittel Nedbørsfelt i Norge.
Undertittel Forslag til inndeling ut fra naturgeografiske og regionaladministrative forhold.
Forfattere Aagaard, K., Borgvang , S. & Strand , A.
År 2001
Kilde NINA Oppdragsmelding 691: 26pp. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning.
ISBN, ISSN 82-426- 0802-4103
Referat

- For å implementere EUs rammedirektiv for vannforvaltningen i Norge skal våre nasjonale vassdragsområder samles i vassdrags- eller nedbørfeltdistrikt. Det er en hovedforutsetning at de enkelte vassdragene ikke skal deles, men samles i sammenhengende områder bestående av ett eller flere nabofelt. I Norge vil dette gjelde for de 247 etablerte vassdragsområdene i REGINE med avløp langs vår kyst og 15 felt med avløp gjennom Finland eller Sverige. Det er viktig å kombinere kystsonene, som angitt i Fjordkatalogen, med de nedbørfeltene som er angitt i REGINE - En konkret utforming av nedbørfeltdistrikter bør ta utgangspunkt i en naturfaglig basert gruppering av nedbørfeltene som definert i REGINE, kystsonene som definert i Fjordkatalogen og Vanndirektivets krav om at ingen vassdrag/nedbørfelt skal deles mellom nedbørfeltdistrikter. Deretter bør nedbørfeltdistriktene harmoniseres, så langt mulig, med grensene mellom enhetene i det regionale forvaltningsnivået (dagens fylker eller de antatte 10-12 fylkeskommuner/regioner som vil bli foreslått). Siden det ikke vil være mulig å få perfekt tilpasning mellom et regionalt forvaltningsnivå og nedbørfeltdistriktene, bør det legges opp til administrative strukturer for å sikre helhetlig vassdragsforvaltning i samarbeid mellom berørte forvaltningsenheter, f.eks. gjennom Plan- og bygningsloven. - Abiotiske faktorer som berggrunn, jordarter, nedbør, temperatur og hydrologi er kort presentert. De faktorene som påvirker de økologiske forhold kan grovt sett sies å gjenspeile vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner. På grunn av landets topografiske utforming er den naturgeografiske soneringen mest uttalt langs en høydegradient "fra fjord til fjell" i hvert vassdrag og mindre klar mellom nabovassdrag. De seks vegetasjonssonene, alpin, nordboreal, mellomboreal, sørboreal, borenemoral og nemoral sone, går på tvers av de fleste vassdragsområdene. - Ut fra naturgeografiske forhold kan det påvises en mer eller mindre klar naturfaglig grense mellom østlige og vestlige vassdrag. Grensen følger langfjellene og derved skillet mellom fylkene i øst og vest i Sør-Norge. Grensen kan trekkes ut i havet langs fylkesgrensen mellom Agder og Rogaland og langs fylkesgrensen nord eller sør for Møre og Romsdal. Videre nordover ligger det et naturlige skille sør for Saltfjellet. Ut fra disse betraktningene er det foreslått to alternative inndelinger: • En inndeling i nedbørfeltdistrikter som følger de vassdragsgrensene som nærmest går opp til grensene mellom grupperinger av de 15 fylkeskommuner/regioner som vil antas å bli foreslått. Dette alternativet utgjør 11 nedbørfeltdistrikter. • En inndeling i nedbørfeltdistrikter som i hovedsak er tilpasset en gruppering av dagens fylker i 6 grupper (Østlandet unntatt Telemark, Telemark og Agderfylkene, Rogaland-Hordaland-Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal-Trøndelag, Nordland, Troms-Finnmark). Denne inndelingen gir best mulig overlapp mellom grenser for fylkene og nedbørfeltdistriktene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges Vassdrag og energidirek, Statens forurensningstilsyn.