Publikasjon

Tittel 420 kV Kraftledning Ørskog - Fardal
Undertittel Konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger
Forfattere Tangeland, T., Aas, Ø. & Qvenild, M.
År 2006
Kilde NINA Rapport 212: 112 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1772-4
Referat

Denne rapporten redegjør for reiselivs-, fritidsbolig- og friluftslivsinteresser i områdene mellom Ørskog i Møre og Romsdal, og Fardal utenfor Sogndal i Sogn og Fjordane, og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjennom dette området. Det foreligger flere alternative fremføringer i form av ulike luftledninger. I utredningen er utredningsområdet delt i tre, med et nordre delområde fra Ørskog til Nordfjordeid, et midtområde fra Nordfjordeid til Førde, og et sørområde fra Førde til Sogndal. I det nordre delområdet finnes det to hovedalternativer for trasé. I midtområdet finnes tre hovedalternativer mens de i sør kun er ett hovedtraséalternativ. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter og reiselivsstatistikk, intervjuer med representanter for bedrifter, organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglitteratur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av reiselivsnæringen i området vurderes som godt, mens grunnlaget for å vurdere delområdenes verdi for fritidsboliger og friluftsliv er noe svakere. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er usikkerhet knyttet til disse vurderingene, særlig hva gjelder effektene for reiselivsnæringen. Dette skyldes flere forhold, for det første at næringen er svært dynamisk og svingende og påvirkes av en lang rekke faktorer, og fordi næringen er sammensatt av mange ulike virksomheter og markeder. Men vanskelighetene er også knyttet til at det er gjort lite forskning på lignende effekter. Reiselivsnæringen i utredningsområdet er meget betydelig, og området er en reiselivsdestinasjon av internasjonal betydning. Hotellnæringen hadde i 2005 en omsetting på i overkant av 1 milliard. Det var sysselsatt i underkant av 5 000 personer i hotell- og restaurantbransjen i 2005. Vi identifiserer fire hovedtyper av turisme i området; cruiseturisme, bilturisme, utmarksturisme og kystturisme. Alle har hver sine særpreg mht. områdebruk og kjøpsmønster. Sommerturisme basert på ferie og fritidsmarkedet dominerer, og innslaget av utenlandske gjester er betydelig. Området tilhører Fjord-Norge, og noen av landets mest attraktive fjorddestinasjoner ligger i eller i nærheten av utredningsområdet, i første rekke Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og midtre del av Sognefjorden. Regionen profilerer seg i økende grad på natur- og landskapskvalitetene. Samlet sett er det ingen tvil om at reiselivsnæringen i området har svært stor verdi. Det er også sannsynlig at reiselivets betydning både absolutt og relativt i regionen vil øke. Området har, sammenlignet med landet for øvrig og også i forhold til andre steder i regionen, middels stor betydning for fritidsboliger. De viktigste områdene for fritidsboliger er i første rekke områdene i Sunnmørsalpene og rundt Jølstervatn. I tillegg er Eid, Hornindal, Gloppen og områder i Sogndalen like ved Fardal av betydning, dels knyttet til at det planlegges flere nye områder for fritidsboliger. Friluftslivsinteressene i området er omfattende og varierte, og det er kartfestet mange områder på statlige friluftslivskart for regionen. Avstanden mellom kyst og fjell er kort, og det er mye dramatisk natur med spisse fjell og breer i området. De viktigste, større friluftslivsområdene er Sunnmørsalpene, Ålfotbreen og området Naustdal – Gjengedal. I tillegg er det en rekke viktige nærfriluftsområder, særlig i tilknytning til ”bygdebyene” i området, slik som Leikanger, Førde, Nordfjordeid, Stranda og Ørsta. Vurderingene knyttet til virkning og konsekvens er beheftet med stor usikkerhet, særlig for reiselivsnæringen. For det første har vi ikke funnet tilsvarende vurderinger fra Norge eller andre land som vi kan trekke erfaringer ut i fra. For det andre er som sagt næringen av et slikt omfang at selv en liten negativ konsekvens kan få relativt stor økonomisk betydning og begrunne relativt betydelige investeringer i avbøtende tiltak. Næringen i området er meget negative til Denne rapporten redegjør for reiselivs-, fritidsbolig- og friluftslivsinteresser i områdene mellom Ørskog i Møre og Romsdal, og Fardal utenfor Sogndal i Sogn og Fjordane, og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjennom dette området. Det foreligger flere alternative fremføringer i form av ulike luftledninger. I utredningen er utredningsområdet delt i tre, med et nordre delområde fra Ørskog til Nordfjordeid, et midtområde fra Nordfjordeid til Førde, og et sørområde fra Førde til Sogndal. I det nordre delområdet finnes det to hovedalternativer for trasé. I midtområdet finnes tre hovedalternativer mens de i sør kun er ett hovedtraséalternativ. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter og reiselivsstatistikk, intervjuer med representanter for bedrifter, organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglitteratur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av reiselivsnæringen i området vurderes som godt, mens grunnlaget for å vurdere delområdenes verdi for fritidsboliger og friluftsliv er noe svakere. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er usikkerhet knyttet til disse vurderingene, særlig hva gjelder effektene for reiselivsnæringen. Dette skyldes flere forhold, for det første at næringen er svært dynamisk og svingende og påvirkes av en lang rekke faktorer, og fordi næringen er sammensatt av mange ulike virksomheter og markeder. Men vanskelighetene er også knyttet til at det er gjort lite forskning på lignende effekter. Reiselivsnæringen i utredningsområdet er meget betydelig, og området er en reiselivsdestinasjon av internasjonal betydning. Hotellnæringen hadde i 2005 en omsetting på i overkant av 1 milliard. Det var sysselsatt i underkant av 5 000 personer i hotell- og restaurantbransjen i 2005. Vi identifiserer fire hovedtyper av turisme i området; cruiseturisme, bilturisme, utmarksturisme og kystturisme. Alle har hver sine særpreg mht. områdebruk og kjøpsmønster. Sommerturisme basert på ferie og fritidsmarkedet dominerer, og innslaget av utenlandske gjester er betydelig. Området tilhører Fjord-Norge, og noen av landets mest attraktive fjorddestinasjoner ligger i eller i nærheten av utredningsområdet, i første rekke Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og midtre del av Sognefjorden. Regionen profilerer seg i økende grad på natur- og landskapskvalitetene. Samlet sett er det ingen tvil om at reiselivsnæringen i området har svært stor verdi. Det er også sannsynlig at reiselivets betydning både absolutt og relativt i regionen vil øke. Området har, sammenlignet med landet for øvrig og også i forhold til andre steder i regionen, middels stor betydning for fritidsboliger. De viktigste områdene for fritidsboliger er i første rekke områdene i Sunnmørsalpene og rundt Jølstervatn. I tillegg er Eid, Hornindal, Gloppen og områder i Sogndalen like ved Fardal av betydning, dels knyttet til at det planlegges flere nye områder for fritidsboliger. Friluftslivsinteressene i området er omfattende og varierte, og det er kartfestet mange områder på statlige friluftslivskart for regionen. Avstanden mellom kyst og fjell er kort, og det er mye dramatisk natur med spisse fjell og breer i området. De viktigste, større friluftslivsområdene er Sunnmørsalpene, Ålfotbreen og området Naustdal – Gjengedal. I tillegg er det en rekke viktige nærfriluftsområder, særlig i tilknytning til ”bygdebyene” i området, slik som Leikanger, Førde, Nordfjordeid, Stranda og Ørsta. Vurderingene knyttet til virkning og konsekvens er beheftet med stor usikkerhet, særlig for reiselivsnæringen. For det første har vi ikke funnet tilsvarende vurderinger fra Norge eller andre land som vi kan trekke erfaringer ut i fra. For det andre er som sagt næringen av et slikt omfang at selv en liten negativ konsekvens kan få relativt stor økonomisk betydning og begrunne relativt betydelige investeringer i avbøtende tiltak. Næringen i området er meget negative til synlig (kamuflering) - Samordning med/riving av 300 kV Høyanger – Fardal (forutsettes i konsekvensvurderingene presentert over) - Sanering av, eller samlokalisering med andre eksisterende linjer, for eksempel gamle fjordspenn - Kabling i bakken i spesielt viktige, mindre områder, for eksempel i sentrale nærfriluftsområder - Sjøkabel-løsninger i nordre delområde - Evt. kompenserende tiltak i form av opprydding eller fjerning av andre skjemmende inngrep i området der kraftlinjen anlegges
Oppdragsgiver Statnett.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no