Publikasjon

Tittel Kalking av sure vassdrag, reetablering av oter, mink og vannspissmus
Undertittel Sluttrapport
Forfattere Heggberget, T.M.
År 2007
Kilde NINA Rapport 245: 49 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1805-4
Referat

Formålet med prosjektet har vært å overvåke effekter av vassdragskalking og reetablering av fiskebestander på utbredelse av oter (Lutra lutra), mink, (Mustela vison) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sluttrapporten diskuterer også andre faktorer som kan ha medvirket til de store bestandsendringene for oter og mink forut for og i kalkingsperioden. 2. Prosjektet har omfattet Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 3. Informasjon om forekomst av oter, mink og vannspissmus og nyere skuddpremiestatistikk for mink ble innhentet fra informanter i kommunene. Data fra feltregistrering og data om oterfallvilt er også innhentet fra to andre prosjekter i NINA. Publiserte historiske data om felling av oter er benyttet. 4. Flere negative faktorer oppsto samtidig i perioden da oterbestanden gikk sterkt tilbake og ble utryddet i deler av studieområdet. Sterk beskatning ser ut til å ha redusert bestanden kraftig i de første ti-åra av det 20. århundre. Deretter begynte en omfattende fiskedød i innlandet i 1960-åra på grunn av sur nedbør. Dette skjedde i en periode da det både var betydelige utslipp av miljøgifter og lite småfisk på grunt vann i sjøen, i alle fall i Skagerrak. Oterbestanden på Sørlandet kan ha kommet under grensen for en levedyktig bestand på dette tidspunktet. Fiskedøden fortsatte og effektene av miljøgifter vedvarte selv om det etter hvert ble forbud mot videre bruk av noen av dem. Da oteren ble fredet i Telemark og Agderfylkene i 1972 var det trolig for seint å redde oterbestanden i sør. Bedret fiskebestand og miljøgifttilstand har foreløpig ikke ført til reetablering av noen kjent oterbestand her. Avstanden til etablerte oterbestander er trolig ennå for stor og det er derfor vanskelig å påvise om miljøforholdene er tilstrekkelige for å opprettholde en oterbestand. I Sogn og Fjordane der oteren ikke forsvant helt, har oterbestanden derimot økt i størrelse og utbredelse. I Nordhordaland er også en bestand reetablert, ved spredning fra bestanden i Sogn og Fjordane og/eller økning i en liten, nærmest ukjent lokal restbestand. 5. Villminken spredte seg i en periode da oterbestanden var på det laveste, og dette har trolig gjort det lettere for minken å etablere seg. Bestanden vokste kraftig fram til 1960- åra, men begynte deretter å gå tilbake, særlig i Agderfylkene. Dette kan ha sammenheng med forsuring, fiskedød, miljøgiftbelastning og lite småfisk i sjøen, som for oter på denne tida, men minken er ikke like avhengig av akvatisk næring og kan av den grunn ha klart seg bedre. Kortere generasjonstid for mink enn for oter kan også ha bidratt til det. Det er ingen tydelig tidstrend for minkbestanden i de seinere åra, men en viss tendens til oppgang i Telemark og Vest-Agder. Minkbestanden synes å ha gått ned i områder der oteren har etablert seg eller økt i antall, trolig på grunn av konkurranse der oteren er en sterkere part. 6. Resultatene har ikke gitt indikasjon på om vannspissmus er følsom for forsuring, kalking eller miljøgifter. Prosjektet har imidlertid gitt økt kunnskap om utbredelsen av denne skjulte og lite kjente arten.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no