Publikasjon

Tittel Status for laks- og sjøaurebestandene i Nærøydalselva
Undertittel Årsrapport 2006
Forfattere Johnsen, B.O., Lund, R.A. & Sættem , L.M.
År 2007
Kilde NINA Rapport 283: 73 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1845-0
Referat

I 2006 ble det satt i gang et fiskebiologisk undersøkelsesprogram i Nærøydalselva som skal gå fram til 2009. Hensikten med undersøkelsene er å kartlegge status for ungfiskbestandene av laks og sjøaure og gi en faglig tilrådning om aktuelle tiltak som kan øke den naturlige rekrutte-ringen av ungfisk i vassdraget. Nærøydalselva munner ut i Nærøyfjorden som munner ut i Aurlandsfjorden som er en del av Sognefjorden. Elva har en samlet lakseførende strekning på 11,2 km og har en storvokst lak-sestamme. Elva har svært varierende vannføring og reagerer raskt på nedbør. Vassdraget er regulert ved at en høytliggende del av nedbørfeltet til sideelva Jordalselva, er overført til Vikja. Som en følge av dette er vannføringen i Jordalselva redusert med 18 % over året ved samløpet med Nærøydalselva og vannføringen i Nærøydalselva er tilsvarende redu-sert med 13 % ved utløpet i sjøen. Det foreligger statistikk over fangsten av laks og sjøaure i Nærøydalselva for hvert år helt tilba-ke til 1877. Dette viser at det har vært betydelige fiskeinteresser i vassdraget i hele denne pe-rioden. Fisket har vært delvis eksklusivt og delvis tilgjengelig for allmennheten. I perioden 1979 - 2006 varierte laksefangsten mellom 144 kg (2002) og 1617 kg (1980). I perioden 1969 - 2006 er det hvert år oppgitt sjøaurefangster mellom 38 kg (1970) og 915 kg (1980). Etter 1969, da fangstene av laks og sjøaure ble oppgitt hver for seg, går det fram at laksen har vært den mest betydningsfulle arten de aller fleste årene når det gjelder vekt. Når det gjelder antall var imidler-tid forholdet omvendt det sjøauren var viktigste art i de fleste årene. I de siste tre årene har imidlertid fangsten av sjøaure avtatt sterkt både med hensyn til vekt og antall. En liknende ut-vikling er observert i andre sjøaurebestander i kommunene rundt Sognefjorden. Dette kan tyde på at det er en felles faktor som har påvirket bestandene i negativ retning. Det er nærliggende å tro at en slik faktor kan finnes i bestandenes leveområde i sjøen. Det fanges laks og sjøaure i alle deler av vassdraget. Elva er delt i tre fiskeområder og i 2006 ble det fanget flest laks på øvre fiskeområde og færrest laks på nedre fiskeområde. At fisketi-den er utsatt til 1. juli gir laksen, som vandrer tidlig opp, gode muligheter til å fordele seg langs hele den lakseførende strekningen før fisket tar til. De fleste sjøaurene ble fanget på midtre fiskeområde. Dette kan skyldes at hovedtyngden av sjøauren kommer så sent opp at få sjøau-re nådde opp til øvre fiskeområde i løpet av fiskesesongen, men det kan også skyldes at sjøaurens oppvandring forsinkes på grunn av lav sommervannføring. De fleste laksene ble fis-ket i juli måned mens det ble fanget like mange sjøaure i august måned som i juli måned. Vassdraget munner ut i en nasjonal laksefjord. I forvaltningens kategorisystem er vassdraget vurdert å ha en redusert laksebestand (kategori 4a) som følge av redusert ungfiskproduksjon og en lite påvirket bestand av sjøaure (kategori 5a). Vassdragsregulering er anført som årsak til den reduserte laksebestanden. Det er ikke registrert noen endring i gjennomsnittsstørrelsen verken for laks eller sjøaure i peri-oden 1969 - 2006. Skjellprøvematerialet fra 2006 representerer 41 % av antall laks og 38 % av antall sjøaure som ble fanget i sportsfisket. Andelen villaks i skjellprøvematerialet var 94 % og skjellprøvene av villaksen fordelte seg på 98 % tosjøvinter laks og 2 % tresjøvinter laks. Foreløpig foreligger det bare et begrenset materiale i form av skjellprøver som kan belyse livshistorien til sjøauren i Nærøydalselva. Den ser imidlertid ut til å ha en moderat god tilvekst i sjøen sammenlignet med sjøaure fra andre norske vassdrag. Den har også normalt god kondi-sjon. Aldersfordelingen fra fisk fanget i sportsfisket, tilsier at elvebeskatningen foregår på al-dersgrupper som har vært flere enn én sommer i sjøen, noe som er vanlig i norske vassdrag. Sjøauren smoltifiserer ved en alder som er vanlig for regionen. Gjennomsnittlig smoltalder var 3,0 år i 2006. Elva var fredet for fiske etter laks i perioden 1998 - 2001 og for fiske etter sjøaure i perioden 1998 - 2000. I perioden 2002 - 2006 har beskatningen for laks variert mellom 16 (2002) og 76 % (2005). I perioden 2001 - 2006 varierte beskatningen for sjøaure mellom 8 % (2002) og 40 % (2001). Det har vært utført jevnlige tellinger av gytefisk i vassdraget og i tillegg til å beregne eggtetthet har dataene også blitt brukt til å beregne beskatning. Med et gytebestandsmål på 2 egg pr m², har vi beregnet at vi må ha en gytebestand på 170 laks i Nærøydalselva. I perioden 2000 - 2006 ble det observert flere enn 170 gytelaks i 2001 og 2003. De øvrige årene var antallet la-vere. Gytebestandsmålet for sjøaure på 2 egg/m² ble oppnådd i alle årene i perioden 2002 - 2006. Det ble funnet årsyngel av laks på 17 av 18 stasjoner i hovedelva og dette indikerer at det har foregått gyting av laks langs hele elvestrengen i 2005. Tettheten av årsyngel av laks var imid-lertid lav på de fleste stasjonene. På 12 av de 17 stasjonene ble det funnet lavere tetthet enn 10/100 m². Og bare på to stasjoner (st. 2 og st. 3) ble det funnet høyere tetthet enn 30/100 m². Tettheten av årsyngel kan imidlertid være underestimert. Eldre laksunger (> 0+) ble funnet på samtlige 18 stasjoner i hovedelva, men i varierende tett-heter fra 2,1/100 m² (st. 15) til 86,3/100 m² (st. 1). Bare på tre av de 18 stasjonene var tetthe-ten > 30/100 m² og på sju av stasjonene var tettheten lavere enn 10/100 m². Dersom vi forutsetter at gytebestandsmålet for hver av artene blir nådd hvert år og vi antar en årlig dødelighet på 50 % fra 0+ til 3+, ville vi forvente en gjennomsnittlig tetthet av 1-årige, 2-årige og 3-årige laksunger i Nærøydalselva på 30 pr 100 m² og en tilsvarende tetthet av aure-unger. Den gjennomsnittlige tettheten av laks- og aureunger på de ulike strekninger i 2006 var over forventningsverdien på strekning 1 med en samlet tetthet på 61,9/100 m², men lavere enn 60/100 m² på de øvrige strekningene. Strekningene 4 og 5 hadde de laveste gjennomsnittlige tetthetene med henholdsvis 14,7 og 18,3 eldre laks- og aureunger/100 m². Den gjennomsnittli-ge tettheten av eldre aureunger på på de seks stasjonene som har vært brukt til elfiske i flere år, var høyere enn forventningsverdien på 30/100 m² i 2000, 2001 og 2004 og lavere enn for-ventningsverdien 1998 og 2006. Når det gjelder eldre laksunger var den gjennomsnittlige tett-heten høyere enn forventningsverdien bare i 2004. De øvrige årene var den lavere. Den fysiske kartleggingen som ble gjennomført i 2006 viste at det var tilstrekkelig med gyteom-råder på fire av fem strekninger. På strekning 4 utgjorde klassisk gytesubstrat bare 1 % av arealet. Våre foreløpige vurderinger går i retning av det også synes å være gode oppvekstom-råder for laks- og aureunger på strekningene. At den gjennomsnittlige tettheten i 2006 var lave-re enn forventningsverdien på fire av de fem strekningene kan skyldes for eksempel for lite gy-tefisk, sterkt redusert vannføring i perioder, forurensning eller flom.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no