Publikasjon

Tittel A summary of the environmental and socio-economic characteristics of the Crna Reka (Crna River) watershed, Macedonia
Undertittel
Forfattere Spirkovski , Z., Talevski , T., Ilik-Boeva , D., Kostoski , G. & Sandlund, O.T.
År 2007
Kilde NINA Rapport 293: 37 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1855-9
Referat

I forbindelse med at Statkraft Energi AS ønsker å engasjere seg i vannkraftprosjekter i Republikken Makedonia ble NINA, i samarbeid med Hydrobiological Institute, Ohrid, Makedonia, gitt i oppdrag å sammenfatte tilgjengelig kunnskap om miljøet og enkelte sosio-økonomiske forhold i nedbørfeltet til Crna Reka (”Crna-elva”). Crna Reka er en sidelelv til Vardar-elva, som er det største vassdraget i Republikken Makedonia. Vardar drenerer til Egéerhavet. Nedbørfeltet til Crna Reka ligger mellom 20º 57’ – 22º 04’ Ø og 40º 50’ – 41º 36’ N. Høyeste punkt er 2601 m o.h. (Pelister), mens sammenløpet med Vardar ligger 130 m o.h. Nedbørfeltets gjennomsnittlige høyde over havet er 630 m. Crna Rekas nedbørfelt oppgis av ulike kilder å være mellom 4526 og 5093 km2, med en befolkning på noe over 232 000 mennesker. Crna Reka har sitt utspring nær landsbyen Zeleznec 760 m o.h. Elva er relativt ren og uberørt i de øvre deler, men forurensning fra landbruk, husholdning og industri fører til stor belastning på de lavereliggende strekningene, det vil si over Pelargonija-slettene og gjennom Tikveshdalen. Vannkvaliteten i makedonske vassdrag overvåkes av det Hydrometeorologiske Byrået (HMA). Vannkvaliteten klassifiseres på grunnlag av en rekke kjemiske og biologiske parametre i henhold til statlige forskrifter. Målingene i Crna Reka viser at vannkvaliteten i vassdraget til dels er dårlig. Spesielt gjelder dette nedstrøms for byene Bitola og Prilep. Sideelvene Dragor og Blato, samt Kanal 5, som drenerer irrigasjons- og vannsystemet Strezevo, fører sterkt forurenset vann ut i Crna Reka. Selvrensingevnen til elva, og tilførsel av renere vann fra andre sideelver, fører til en bedre vannkvalitet gjennom Skocivir-ravinen, i Tikvesh-reservoiret og ned til sammenløpet med Vardar. Gjennomsnittlig vannføring ved Crna Rekas sammenløp med Vardar-elva er 22,4 m3 pr sekund, mens maksimum og minimum er henholdsvis 46,2 og 3,5 m3 pr sekund. Tikvesh-reservoiret (260 m o.h.) er bygd i forbindelse med det eneste vannkraftanlegget i Crna Rekas hovedløp. Demningen ligger nær landsbyen Vozarci. Reservoiret har en overflate på ca 1233 ha. I tillegg til at vannet utnyttes til kraftproduksjon og irrigasjon drives det fiskeoppdrett, kommersielt fiske og fritidsfiske i Tikvesh-reservoiret. Fiskefaunaen i vassdraget består av i alt 28 arter. I de øvre delene, ned til ca 650 m o.h. (ved Bucin), domineres den av ørret (Salmo trutta). Her klassifiseres den økologiske statusen som ”god”. Lenger ned dominerer karpefiskene fiskesamfunnet, og økologisk status klassifiseres som ”moderat”. På den lokaliteten som er tyngst belastet med forurensing (Skocivir) finnes bare en karussart (Carassius gibelio), som er en introdusert art. På denne lokaliteten er økologisk status klassifisert som ”dårlig”. I tillegg til C. gibelio er også sju andre fiskearter introdusert i vassdraget. Fiskefaunaen i Tikvesh-reservoiret består av 17 arter, men er i kraftig endring. Flere av de introduserte artene, som f eks den nordamerikanske arten dvergmalle (Ameiurus nebulosus) og den introduserte europeiske arten hork (Gymnocephalus cernuus), øker kraftig i antall, mens flere av de naturlig forekommende karpefiskartene, som karpe (Cyprinius carpio), mort (Rutilus rutilus), suter (Tinca tinca), and Makedonsk vimme (Vimba melanopsis) går tilbake. Crna Reka er en attraktiv elv for sportsfiskere fra store deler av Makedonia. Det er gjort to undersøkelser av bunndyrfaunaen i Crna Reka og Tikvesh-reservoiret, og det foregår en viss overvåking. Det er så langt ikke påvist noen sjeldne eller truete arter i disse undersøkelsene. Omgivelsene til Tikvesh-reservoiret og naturreservatet Tikvesh har en særpreget og verneverdig vegetasjon. I dette området er det også en svært artsrik fuglefauna (totalt 134 arter). Spesielt omfatter de 23 artene av rovfugl mange arter som er oppført både på den globale og eueuropeiske rødlista. Dette området er knyttet til Crna Reka-ravinen, som strekker seg 80 km fra landsbyen Skocivir til Tikvesh-reservoiret, og må vies spesiell oppmerksomhet ved en videreutbygging av kraftpotensialet i Crna Reka. De viktigste miljøtiltakene i Crna Reka vil være å redusere forurensningen, med spesielt fokus på tilførslene fra sideelvene Dragor og Blato, og Kanal 5 fra Strezevo. Det er også viktig å etablere et program for overvåking av biologisk mangfold i og langsmed vassdraget slik at mulige effekter av ny infrastrukturutbygging og annen menneskelig aktivitet kan registreres. Den nye makedonske fiskerilovgivningen, som trolig blir vedtatt høsten 2007, krever også at det utvikles forvaltningsplaner for vassdraget.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no