Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Simoa, Buskerud. Statusrapport 2006
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M., Eken , M., Tysse , Å. & Engen , Ø.
År 2007
Kilde NINA Rapport 314: . Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1878-8
Referat

Det har vært en positiv utvikling for bestanden av elvemusling i Simoa fra 1995 til 2006. Utviklingen ble beskrevet som negativ på midten av 1990-tallet, og bestanden var sårbar. Det vakte derfor stor interesse da det sommeren 2005 på nytt ble funnet små muslinger i Simoa. Var dette et tegn på at forholdene var blitt bedre i vassdraget? NINA fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud å gjennomføre en ny overvåking av elvemusling i Simoa i 2006 for å sammenligne med resultatene fra 1995. Det finnes elvemusling i Simoa fra innløpet til Solevatn og nesten ned til Åmot; en elvestrekning på ca 39 km når vi ser bort fra innsjøene. Det viktigste utbredelsesområdet er imidlertid på den 12 km lange strekningen mellom Solevatn og Soneren. I 2006 ble det funnet en gjennomsnittlig tetthet på nesten tre muslinger pr. m² i de delene av elva som ble undersøkt. Det var størst antall elvemusling på strekningen fra Solemoa til Hagavoll og nedenfor Kolsrudfossen. Det var bare små forskjeller i fordelingen av muslinger innad i vassdraget sammenlignet med 1995. Det er fortsatt en stor bestand av elvemusling i Simoa, og et grovt estimat anslo bestanden til mer enn to millioner individ i 2006. Den største forskjellen fra 1995 til 2006 var at andelen unge muslinger hadde økt i Simoa. Rekrutteringen er fortsatt for liten til å opprettholde bestanden på lang sikt, men det positive er likevel at det er funnet muslinger yngre enn ti år på hele strekningen fra utløpet av Solevatn til Kolsrud. I motsetning til i 1995 da den minste muslingen var 69 mm lang, ble det i 2006 funnet en musling som bare var 10 mm lang og tre år gammel. Alle muslinger som var mindre enn 70 mm var ”født” i Simoa i 1995 eller senere. Det ble anslått at om lag 5 % av muslingene i Simoa var yngre enn 20 år i 2006. Elvemuslingen har et obligatorisk larvestadium på gjellene til ørret fra begynnelsen av oktober til slutten av juli i Simoa. Om lag halvparten av muslingene i Simoa produserer et stort antall larver hvert år. Men dårlig vannkvalitet om høsten i enkelte år kombinert med lav tetthet av ørret kan gjøre at svært få muslinglarver overlever. Det var mye mindre muslinglarver enn forventet på ørretungene våren 2007. Rekrutteringen er derfor alt for lav i enkelte år, og det er fortsatt slik at små negative endringer i vannkvalitet kan slå ut hele årsklasser. Det ser ut til at det er kalking og stadig mindre svovelholdig nedbør som har gitt den største og mest åpenbare positive utviklingen i vannkvalitet i Simoa i de siste 20-25 årene. Dette gir seg også utslag i høyere konsentrasjon av kalsium, høyere alkalitet (bedre bufferevne mot forsuring) og lavere konsentrasjon av aluminium og andre tungmetaller. Faktorer som turbiditet og mengde næringssalt, som også påvirker rekruttering og overlevelse hos elvemusling, har imidlertid holdt seg på omtrent samme nivå fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag. Det er spesielt de unge muslingene som forsvinner ved høye tilførsler av næringssalter. Tilførselen av næringsstoff må ikke overstige 5 µg/l når det gjelder total fosfor og 125 µg/l for nitrat. Det er bare ved utløpet av Solevatn at tilførselen av næringsstoff er på samme nivå eller noe lavere enn de angitte verdiene. Ved Soneren er tilførselen av næringsstoff på samme nivå eller noe høyere enn de angitte verdiene. Ved Åmot derimot er tilførselen av næringsstoff hele tiden høyere enn de anbefalte verdiene. Dette betyr at det ikke kan forventes å finne unge muslinger ved Åmot selv om tilførselen av fosfor har avtatt de siste årene. Det må derfor fortsatt fokuseres på tiltak som begrenser den menneskeskapte tilførselen av næringsstoffer og organisk materiale til et minimum. Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, 7485 Trondheim; bjorn.larsen@Det har vært en positiv utvikling for bestanden av elvemusling i Simoa fra 1995 til 2006. Utviklingen ble beskrevet som negativ på midten av 1990-tallet, og bestanden var sårbar. Det vakte derfor stor interesse da det sommeren 2005 på nytt ble funnet små muslinger i Simoa. Var dette et tegn på at forholdene var blitt bedre i vassdraget? NINA fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud å gjennomføre en ny overvåking av elvemusling i Simoa i 2006 for å sammenligne med resultatene fra 1995. Det finnes elvemusling i Simoa fra innløpet til Solevatn og nesten ned til Åmot; en elvestrekning på ca 39 km når vi ser bort fra innsjøene. Det viktigste utbredelsesområdet er imidlertid på den 12 km lange strekningen mellom Solevatn og Soneren. I 2006 ble det funnet en gjennomsnittlig tetthet på nesten tre muslinger pr. m² i de delene av elva som ble undersøkt. Det var størst antall elvemusling på strekningen fra Solemoa til Hagavoll og nedenfor Kolsrudfossen. Det var bare små forskjeller i fordelingen av muslinger innad i vassdraget sammenlignet med 1995. Det er fortsatt en stor bestand av elvemusling i Simoa, og et grovt estimat anslo bestanden til mer enn to millioner individ i 2006. Den største forskjellen fra 1995 til 2006 var at andelen unge muslinger hadde økt i Simoa. Rekrutteringen er fortsatt for liten til å opprettholde bestanden på lang sikt, men det positive er likevel at det er funnet muslinger yngre enn ti år på hele strekningen fra utløpet av Solevatn til Kolsrud. I motsetning til i 1995 da den minste muslingen var 69 mm lang, ble det i 2006 funnet en musling som bare var 10 mm lang og tre år gammel. Alle muslinger som var mindre enn 70 mm var ”født” i Simoa i 1995 eller senere. Det ble anslått at om lag 5 % av muslingene i Simoa var yngre enn 20 år i 2006. Elvemuslingen har et obligatorisk larvestadium på gjellene til ørret fra begynnelsen av oktober til slutten av juli i Simoa. Om lag halvparten av muslingene i Simoa produserer et stort antall larver hvert år. Men dårlig vannkvalitet om høsten i enkelte år kombinert med lav tetthet av ørret kan gjøre at svært få muslinglarver overlever. Det var mye mindre muslinglarver enn forventet på ørretungene våren 2007. Rekrutteringen er derfor alt for lav i enkelte år, og det er fortsatt slik at små negative endringer i vannkvalitet kan slå ut hele årsklasser. Det ser ut til at det er kalking og stadig mindre svovelholdig nedbør som har gitt den største og mest åpenbare positive utviklingen i vannkvalitet i Simoa i de siste 20-25 årene. Dette gir seg også utslag i høyere konsentrasjon av kalsium, høyere alkalitet (bedre bufferevne mot forsuring) og lavere konsentrasjon av aluminium og andre tungmetaller. Faktorer som turbiditet og mengde næringssalt, som også påvirker rekruttering og overlevelse hos elvemusling, har imidlertid holdt seg på omtrent samme nivå fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag. Det er spesielt de unge muslingene som forsvinner ved høye tilførsler av næringssalter. Tilførselen av næringsstoff må ikke overstige 5 µg/l når det gjelder total fosfor og 125 µg/l for nitrat. Det er bare ved utløpet av Solevatn at tilførselen av næringsstoff er på samme nivå eller noe lavere enn de angitte verdiene. Ved Soneren er tilførselen av næringsstoff på samme nivå eller noe høyere enn de angitte verdiene. Ved Åmot derimot er tilførselen av næringsstoff hele tiden høyere enn de anbefalte verdiene. Dette betyr at det ikke kan forventes å finne unge muslinger ved Åmot selv om tilførselen av fosfor har avtatt de siste årene. Det må derfor fortsatt fokuseres på tiltak som begrenser den menneskeskapte tilførselen av næringsstoffer og organisk materiale til et minimum.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Buskerud.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no