Publikasjon

Tittel Etterkantundersøkelser sjøfugl og oter etter MS Server-forliset januar 2007
Undertittel
Forfattere Lorentsen, S.-H. (ed.), Byrkjeland , S., Flagstad, Ø., Heggberget, T.M., Larsen , T., Røv, N., Balstad, T., Haugland , T. & Østborg, G.M.
År 2008
Kilde NINA Rapport 336: 64 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1900-6
Referat

Oljen bredte seg raskt over et stort område langs Vestlandskysten da MS Server forliste og brakk i to ved Fedje, Hordaland 12.1.2007. Nærområdene rundt havaristen – Fedje, nordvestre deler av Øygarden og vestsiden av Austrheim – fikk mest føling med oljeforurensingen, men en rekke spredte påslag av olje ble også registrert over store deler av den ytre kysten av Sogn og Fjordane, og da særlig ved Bremanger og på Stadtlandet. Et så stort geografisk influensområde med tilhørende store arealer med oljefilm i akuttfasens første dager, har medført betydelig påvirkning på sjøfuglene. I alt 1554 oljeskadde fugler fordelt på 22 arter er innrapportert. Hvor stor den reelle avgangen i bestandene har vært etter hendelsen er høyst usikkert; et konservativt estimat antyder et minimum av 3200 fugler, det maksimale estimatet ca. 8000. Usikkerheten er stor fordi værforholdene i lang tid etter forliset var svært krevende og vanskeliggjorde effektive registreringer av tapsomfanget. Antallsmessig er ærfugl (1000-2500 ind.) og gråmåke (1000-2000 ind.) sterkest rammet, men også viktige vinterområder for havelle fikk sterk føling med olje. Tapsomfanget for storskarv og toppskarv er mer uvisst, men antas å ligge mellom 200-500 individer av hver av artene. Det forventes ikke dramatiske negative langtidseffekter på noen av fuglebestandene som en følge av forurensning etter dette havariet alene. En slik hendelse representerer likevel en negativ faktor som kommer i tillegg til en rekke andre forhold som for tiden påvirker sjøfuglbestandene på Vestlandet, og får således en forsterket betydning. Mest merkbar kan kanskje situasjonen bli for teist. Bestanden av denne arten er for tiden sterkt redusert i regionen, og muligens kan lokale hekkeforekomster bli slått helt ut som en følge av forliset. Det ble registrert påslag av olje i 9 naturreservater. Dette er primært hekkekolonier, og påslagspunktene ble sanert på tilfredsstillende vis i god tid før hekkesesongen tok til. Imidlertid strandet skipet i Hellisøy naturreservat på Fedje, der akterskipet fortsatt ligger. Det representerer ikke lenger noen risiko for videre utslipp, men holmen var så sterkt preget av hendelsen at gråmåkene ikke benyttet Hellisøy til hekking i 2007. Registrering og vurdering av skadeomfanget på sjøfugl synes nå å ha fått høy prioritert i norsk oljevernberedskap, og dette kom godt til uttrykk gjennom MS Servers forlis. Forståelsen for nødvendigheten av å samle inn døde sjøfugl og ta vare på disse for videre analyse kan imidlertid ennå bli bedre. Hendelsen setter også fokus på behovet for å holde kunnskapen om sjøfuglbestandene på Vestlandskysten kontinuerlig oppdatert, samt å utvikle et tilfredsstillende referansemateriale for sjøfugl i denne regionen som lettere kan bidra til å fastslå de rammete fuglenes herkomst ved eventuelle framtidige hendelser. Ingen oljeskadde, døde otrer ble rapportert etter oljeutslippet, men et par oterobservasjoner tyder på at i alle fall noen otrer kom i nærkontakt med olje. Oljen ble relativt raskt splittet opp slik at den strandet her og der. Dette kan ha spart en del dyr fra å komme i direkte kontakt med olje. Skadde og døende otrer vil gjemme seg bort og blir sjelden funnet. Direkte observasjoner sier derfor lite om skadesituasjonen. Oppfordring til allmennheten og ryddemannskaper om å se etter og rapportere oterobservasjoner og levere inn døde otre kom seint, ni dager etter forliset. De målrettede oterregistreringene kom også seint i gang slik at vi ikke vet hva som skjedde like etter oljeutslippet. DNA-identifisering av oterindivider basert på utvinning av DNA fra ekskrementer registrerte vel så mange oterindivider ¾ år etter oljeutslippet som 1-4 uker etter utslippet. Tilsvarende data fra tida før forliset foreligger ikke, så vi vet ikke om bestanden ble redusert da utslippet skjedde. Innsamlingen av ferske oterekskrementer bør igangsettes umiddelbart når liknende krisesituasjoner oppstår. Til det trengs det øyeblikkelig initiativ fra ansvarlige myndigheter og tilgang på personell med et minimum av innsikt i innsamlingsmetodene.
Oppdragsgiver Kystverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no