Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Ogna, Steinkjervassdraget i forbindelse med kjemisk behandling for å fjerne Gyrodactylus salaris fra vassdraget i 2006 og 2007
Undertittel
Forfattere Larsen, B.M.
År 2008
Kilde NINA Rapport 352: 39 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1916-7
Referat

I Steinkjervassdragene ble Gyrodactylus salaris oppdaget første gang i 1980. Vassdragene er rote-nonbehandlet flere ganger, men sommeren 2005 dukket parasitten opp igjen for tredje gang. Det ble da benyttet surt aluminiumssulfat (AlS) som hovedkjemikalium i forsøket på å utrydde parasit-ten. NINA fikk i oppdrag å utrede hvilken effekt en slik behandling kunne ha på elvemusling som finnes i gode bestander bl.a. i Ogna. Resultater fra undersøkelsene i Ogna kan tyde på at surt aluminiumholdig vann virker på samme måte på elvemuslingens larver som aluminium virker på Gyrodactylus salaris og andre ektoparasit-ter. Surt vann med forhøyede aluminiumskonsentrasjoner reduserer direkte muslinglarvenes vitalitet og mulighet til å infisere laks eller ørret på normal måte eller fiskeslimet på gjellene endrer sam-mensetning og gir en toksisk virkning på muslinglarven. Uavhengig av årsak medførte dette at re-krutteringen ble nedsatt eller var helt fraværende når behandlingen med surt aluminiumssulfat helt eller delvis sammenfalt med gytetidspunktet hos elvemusling. For å unngå negative effekter på el-vemusling kan det være tilstrekkelig å forskyve tidspunktet for behandlingen slik at den er avsluttet om lag tre uker før elvemuslingen starter gytingen om høsten. Bruk av surt aluminiumssulfat så ikke ut til å ha noen direkte effekt på de voksne elvemuslingene i Ogna, og det ble ikke påvist dødelighet av muslinger som var relatert direkte til behandlingene i 2006 og 2007. Dødelighet knyttet til ekstremflom vinteren 2005/2006 og lav vannføring/høy vann-temperatur sommeren 2006 samt menneskelig aktivitet (plukking av muslinger) ble imidlertid påvist. En normalt høy andel av muslingene inneholdt befruktede egg eller muslinglarver i gjellene i begge år. Gjennomsnittlig graviditetsfrekvens var litt i overkant av 50 % både i 2006 og 2007. Frigivelsen av lar-vene var imidlertid forskjøvet to-tre uker i 2007 sammenlignet med 2006. Det var betydelig høyere vanntemperatur i 2006 sammenlignet med 2007, og muslinglarvene utviklet seg raskere. I 2006 var det overlapp mellom den kjemiske behandlingen og gytetidspunktet hos elvemusling. Muslinglarve-ne ble sluppet ut i vannet under og i etterkant av avsluttet behandling. I 2007 derimot startet ikke gytingen før i begynnelsen/midten av september; om lag tre uker etter at behandlingen var avsluttet. I løpet av sin livssyklus har de umodne larvene til elvemuslingen et obligatorisk stadium på gjellene til laks i Steinkjervassdragene. Det var betydelig lavere infeksjon av muslinglarver på gjellene til laks i 2006 sammenlignet med 2007. Selv om alle laksungene var infisert i september 2006, tilsvarte ikke antall muslinglarver mer enn 15-20 % av forventet infeksjon. I tillegg falt de fleste larvene av fisken og både prevalens og intensitet ble betydelig redusert i løpet av høsten. I mai 2007 var det bare et fåtall av laksungene som var infisert, og disse hadde igjen bare en muslinglarve i gjennom-snitt på gjellene. Høsten 2007 derimot var infeksjonen av muslinglarver vesentlig høyere (100-200 muslinglarver i gjennomsnitt), og nær det som var forventet når vi sammenligner med tidligere un-dersøkelser i vassdraget (1999 og 2001). Både rotenonbehandling og kjemisk behandling med surt aluminiumholdig vann er tiltak som begge har en begrenset effekt på elvemuslingen. Det er ikke påvist overdødelighet hos voksne muslinger ved noen av metodene. Ved bruk av rotenon er det direkte tapet av muslinger begrenset til en eller to årsklasser av muslinglarver som dør samtidig med fisken de parasitterer på. Ved bruk av surt aluminiumssulfat vil en årsklasse av muslinglarver dø hvis den kjemiske behandlingen sammenfal-ler i tid med gytetidspunktet hos elvemuslingen. Elvemuslingen behøver imidlertid levedyktige be-stander med laks for at ikke muslingen langsomt skal forsvinne ut av vassdraget. Rekrutteringen har vært kraftig redusert på 1980- og 1990-tallet (en periode på ca 15 år) på grunn av mangel på vertsfisk. For å sikre en levedyktig bestand med elvemusling i Steinkjervassdragene er det derfor helt nødvendig at Gyrodactylus salaris blir utryddet. Det er selve tilstedeværelsen av Gyrodactylus salaris som er den største trusselen for elvemusling i disse vassdragene i dag.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no