Publikasjon

Tittel Konsensus i konflikt
Undertittel Sosiale representasjoner av ulv
Forfattere Figari, H. & Skogen, K.
År 2008
Kilde NINA Rapport 391: 64 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1956-3
Referat

Samfunnsvitenskapelig forskning på rovdyrfeltet har i all hovedsak vært opptatt av å forklare motstridende holdninger til rovdyr. I denne studien settes det spørsmålstegn ved konfliktperspektivet som enerådende plattform for studier av menneskers forhold til rovdyr, nærmere bestemt ulv. Ved å erstatte studier av holdninger med studier av sosiale representasjoner, har målet vært å undersøke hva lekfolk tenker om ulv, snarere enn hvorfor noen erklærer seg som tilhengere og andre som motstandere av det store rovdyret. Forskningsspørsmålet er todelt. For det første: Hva kjennetegner lekfolks forståelse av hva ulven er og representerer? For det andre: Har de som har uttalte positive og negative holdninger til ulv også ulike sosiale representasjoner av det samme dyret – forstår de det på ulike måter? En analyse av fokusgruppeintervjuer med innbyggere i to berørte områder i Øst-Norge, avdekker en kjerne av felles forståelse av fenomenet ”ulv”. Uavhengig av gruppetilhørighet og ståsted i rovdyrkonflikten, deler informantene sentrale forestillinger om ulvens egenskaper og atferd. De intervjuede beskriver således ulven som essensielt vill og ren; et autonomt dyr som ideelt sett er uberørt av menneskenes sosialisering av sine omgivelser. Videre fremhever de ulvens sosiale egenskaper og evne til å samarbeide med sine artsfeller. I kombinasjon med kløkt og fysisk styrke gjør dette ulven til et potent og overlevelsesdyktig dyr, og til en mesterlig jeger. Kort sagt fortoner den seg som en ”topp på naturen”, slik en av intervjupersonene formulerte det. Som sosialt objekt bidrar imidlertid ulven til enten å utfordre eller konsolidere forskjellige gruppers representasjoner av det lokale landskapet, samt menneskene og dyrene som lever der. Sånn sett bidrar den likevel til konflikt. Men analysen av sosiale representasjoner av ulv viser at det ikke er motstridene definisjoner av ulvens vesen som ligger til grunn for ulvekonflikten, men ulike vurderinger av om den hører hjemme i de østnorske skogene og om den nåværende ulvestammen kan betraktes som vill og autentisk. Mens det forhandles om ulvens plass og tilhørighet, tas dyrets egenart for gitt. Av dette fremgår det at studier av sosiale representasjoner, i motsetning til holdningsundersøkelser, fanger både felles forståelse og konflikter i den sosiale tenkningen. Å anvende dette verktøyet på rovdyrfeltet har gjort det mulig å si noe ikke bare om de meningsforskjellene som kommer til uttrykk, men også hvorvidt det finnes en form for bredere kulturell forståelse av ulv som forener folk på begge sider av den åpenlyse konflikten. Den felles kjernen i den sosiale representasjonen av ulv kunne vært et utgangspunkt for dialog om ulveforvaltningen. Men dette undergraves av forvaltningens bestrebelser på å underlegge ulvebestanden en ekstrem kontroll, gjennom streng sonering, omfattende radiomerking, osv. Dermed er det nesten umulig å betrakte ulven som vill og ren, og resultatet er at både tilhengere og motstandere av å ha ulv i Norge – som deler synet på at dette er selve essensen av ”ulv” – vender seg mot dagens forvaltningsmodell.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no