Publikasjon

Tittel Rødlista mellom vitenskap og politikk
Undertittel En sosiologisk studie av Norsk rødliste 2006
Forfattere Jørstad , E. & Skogen, K.
År 2008
Kilde NINA Rapport 395: 53 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1960-0
Referat

Det er et uttalt mål i norsk naturforvaltning og miljøpolitikk at beslutninger skal være basert på vitenskapelig kunnskap. Grunntanken er at vitenskap framskaffer nøytrale fakta som forvaltningen og politikerne kan basere beslutninger på. Dette karakteriseres i denne rapporten som et naivt syn på forholdet mellom vitenskap og politikk, som innebærer at de to sees som adskilte felt som utveksler kunnskap eller andre ”varer” uten å påvirkes nevneverdig av hverandre. I denne studien ser vi nærmere på utarbeidelsen av Norsk Rødliste 2006 og hvordan denne Rødlista blir tatt i bruk av ulike aktører for å påvirke beslutninger om natur-forvaltning, for eksempel områdevern. Vi har anvendt en kombinasjon intervjuer og dokumentanalyse. Det ble gjennomført seksten intervjuer med ulike nøkkelinformanter. Tekstene som ble analysert, er fra den offentlige debatten om Trillemarka. Denne vernesaken benyttes som case i studien. Studien viser at Rødlista kan betraktes som forvaltningsvitenskap, det vil si vitenskapelig kunnskap som er tilpasset forvaltningens behov og som er et resultat av prosesser som skiller seg fra annen vitenskapelig virksomhet på flere måter. Et viktig stikkord her er forenkling. Interaksjonen mellom vitenskap og politikk er med andre ord mer kompleks enn det som fremstilles i det naive synet. Studien konkluderer videre med at i det vi kaller utarbeidelses-fasen og anvendelsesfasen foregår det forenkling av vitenskapelig kunnskap i tre trinn: (1) Det første trinnet representerer forenkling som foregår i utarbeidelsesfasen og vi beskriver hvordan biologisk kunnskap gjennom Rødlista forenkles og tilpasses til forvaltning og politiske beslutninger. Forenklingen og tilpassningen er resultat av konteksten rundt arbeidet i denne fasen (Rødlista har bestemte oppdragsgivere som legger premisser), men også en følge av at Rødlista utarbeides som et såkalt grenseobjekt. Det betyr at Rødlista er laget for å krysse grensen mellom vitenskap og forvaltning. (2) Det andre trinnet representer forenkling av vitenskapelig kunnskap som finner sted når Rødlista blir tatt i bruk av ulike aktører. Forvaltningens bruk av Rødlista bidrar til forenkling, både ved nedtoning av usikkerhet knyttet til Rødlista og ved uforholdsmessig vektlegging av dette kunnskapsverktøyet i forvaltningsoppgaver. Aktørene i den offentlige debatten bidrar til forenkling ved omforming av kunnskapen til enkle argumenter, men også gjennom å etablere klisjéaktige begreper. Et godt eksempel her er uttrykket ”rødlisteart”. (3) Det tredje trinnet representerer en forenklet framstilling av Rødlista og rødlisteprosessen som samtlige aktører er deltakende i å underbygge. Det er i mange aktørers interesse å framstille Rødlista som et produkt av arbeid på et felt (vitenskapen) som har skarpe grenser mot forvaltning, politikk og interesseorganisasjoner. På denne måten blir Rødlista et mer legitimt argument, uansett hva man argumenterer for. Den forenklede framstillingen er et resultat av det vi kaller grensearbeid . Det er en sosial praksis der aktørene trekker opp grenser mellom det vitenskapelige feltet og politikk. At Rødlista innebærer forenkling både under utarbeidelse og anvendelse er i seg selv ikke et problem. At vitenskapelig kunnskap tilpasses ulike bruksbehov er selvsagt heller ikke galt. Imidlertid kan det være problematisk at denne kontekstavhengigheten ikke tydelig erkjennes, men heller underkommuniseres til fordel for et naivt syn på forholdet mellom vitenskap og politikk – et syn som mange aktører har fordeler av å opprettholde.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no