Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Norge
Undertittel Årsrapport for 2006 og 2007
Forfattere Larsen, B.M. (ed.)
År 2008
Kilde NINA Rapport 417: 60 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1983-9
Referat

Et nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling ble startet i Norge i 2000. Det inngår til sam-men 16 vassdrag i programmet. Det er gjennomført basisundersøkelser i disse vassdragene i løpet av 2000-2005 som skal være referanse for videre overvåking. I 2006 og 2007 er de tre første vassdragene undersøkt på nytt: Lilleelv (Aust-Agder), Sørkedalselva (Oslo og Akershus) og Borråselva (Nord-Trøndelag). De tre vassdragene opprettholder bestander av elvemusling i svært varierende antall; fra 100-150 muslinger i Lilleelv til godt over en halv million muslinger i Borråselva. Rekrutteringen er imidlertid svakere enn det som forventes for å opprettholde bestandene på lang sikt. I alle vassdragene er erosjon og tilførselen av finpartikulært materiale (målt som turbiditet) for høy i lange perioder. I Sørkedalselva og Lilleelv er tilførselen av næringsstoff (spesielt nitratkonsent-rasjonen) fortsatt for høy. I Lilleelv kan dessuten forsuring fortsatt være et problem i deler av året. I Borråselva kan reguleringen av vassdraget bidra til problemene for elvemuslingen i vassdraget. I Lilleelv ble elvemusling funnet på en 2,7 km lang strekning mellom Sagvatn og Asdal nær ut-løpet i Nidelva. Undersøkelsen i 2006 bekreftet at bestanden er svært liten og meget sårbar, og det er beregnet at det ikke finnes mer enn 100-150 individ i hele vassdraget. Det var ubety-delige endringer fra 2000 til 2006, og muslingene klarer seg fortsatt. Bestanden av elvemusling har imidlertid liten levedyktighet på grunn av det lave antall individ, og at det ikke ble funnet muslinger mindre enn 50 mm. Det ble riktignok funnet en musling i 2006 som ble vurdert å være bare 11 år gammel. Dette ga et håp om at det er i ferd med å skje en positiv utvikling og at tiltak for å bedre vannkvaliteten begynner å vise seg. Men Lilleelv er fortsatt svakt forsuret, og Samtidig er tilførselen av næringsstoff (spesielt nitrat-konsentrasjonen) og transporten av fin-partikulært materiale for høy i perioder. Samlet gir dette dårlige oppvekstforhold for de unge muslingene som lever nedgravd i grusen i de første leveårene. I Sørkedalselva finnes elvemusling fortsatt utbredt på hele den 4,7 km lange strekningen mel-lom Hadeland og Bogstadvatnet. Undersøkelsen i 2007 bekreftet at bestanden av elvemusling fortsatt er stor, og det ble beregnet at det var nær 190.000 synlige individer i Sørkedalselva. I tillegg lever det ytterligere nær 21.000 muslinger nedgravd i substratet. Det var en reduksjon i antall muslinger knyttet til strekningen ved Ringerike og Bakk fra 1999 til 2007. Bestanden ka-rakteriseres fortsatt som levedyktig. Om lag fem prosent av muslingene var mindre enn 50 mm i lengdefordelingen fra 2007, og enkelte muslinger var også mindre enn 20 mm. Dette er en bekreftelse og styrking av statusen fra 1999. Det viser at elvemuslingen fortsatt opprettholder en liten, men årlig rekruttering i Sørkedalselva. Det generelle inntrykket i 2007 var da også at de unge muslingene ble funnet i en større del av utbredelsesområdet enn tidligere. Både lite og mye vann kan være et problem i perioder. Lav vannføring kan være en minimumsfaktor både sommer (tørke) og vinter (innfrysing), og flom kan gi stor skade og høy dødelighet samtidig som det kan endre fordelingen av muslinger innad i vassdraget. Det er positive endringer med hensyn til tilførselen av næringsstoff i Sørkedalselva fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag. Nitratverdiene er fortsatt litt for høye, men reduksjonen av næringstilførsel over tid kan være en viktig faktor for at det kanskje er en økning i reproduksjonen hos elvemusling. Sørkedalselva har i perioder nokså høy turbiditet. Det er derfor nødvendig å få styrket tiltakene mot erosjon slik at tilførselen av finpartikulært materiale avtar. Kildene til dette kan være uttak av elvegrus, flomforbygningsarbeider, deponering av overskuddsmasser og hyppig ridning i elveløpet. I Borråselva forekommer elvemusling på hele den 7,8 km lange strekningen mellom Ausetvatn og Almovatn-Buvatn. Undersøkelsen i 2006 bekreftet at bestanden av elvemusling fortsatt er stor, og det ble beregnet at det var nær 457.000 synlige individer i Borråselva. I tillegg lever det ytterligere nær 80.000 muslinger nedgravd i substratet. Det var en økning i antall muslinger i Borråselva fra 1999 til 2006. Det var blant annet en økning av halvstore muslinger (55-65 mm lange) fordelt over hele elva. Bestanden av elvemusling i Borråselva har høy levedyktighet. Dette baserer seg på at populasjonen er stor og at den har en liten, men sannsynligvis årviss rekruttering. Det er likevel tvil om bestanden vil klare seg på lang sikt. Andelen individer mindre enn 50 mm er bare halvparten av det som forutsettes, men det positive er at det fortsatt finnes muslinger mindre enn 20 mm. Næringstilførsel er ikke noe problem for muslingene i Borråsel-va, men erosjon og for høyt innhold av finpartikulært materiale kan være et problem i perioder med høy avrenning (mye nedbør eller tapping av vann fra Ausetvatn). Problemer kan også oppstå ved stenging av tappeluka i dammen på utløpet av Ausetvatn, og det er eksempler på at muslinger har dødd på grunn av liten vannføring. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opp-rettholder naturlig rekruttering vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økolo-gisk status.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no