Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Norge
Undertittel Årsrapport for 2008: Hoenselva, Buskerud
Forfattere Larsen, B.M. & Berger, H.M.
År 2009
Kilde NINA Rapport 454: 29 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2022-4
Referat

på nytt. Hoenselva hører med blant vassdragene som fortsatt har en god bestand av elvemusling, men oppvekstforholdene innad i vassdraget varierer fra god i øvre del til dårlig i nedre del. Elve-musling forekommer på en ca 6,3 km lang elvestrekning, og bestanden er estimert til ca 63.400 in-divid i 2008. Dette var imidlertid en reduksjon i antall muslinger på om lag 14 % i løpet av de siste sju årene. Denne forskjellen synes reell, og nedgangen var knyttet til midtre og nedre del av elva. I øvre del (ved Bermingrud) derimot var det en mindre økning i antall muslinger fra 2001 til 2008. Det var en overvekt av store og gamle muslinger i Hoenselva, og framtidsutsiktene til elvemuslingen i elva må betegnes som usikker. Bestanden kan ikke uten videre karakteriseres som livskraftig. An-delen individer yngre enn 20 år var for lavt til det (bare 8 %), men det positive var likevel at det i øvre del ble funnet individer yngre enn 10 år. Forholdene var generelt mye bedre i øvre del av Hoenselva der en firedel av muslingene var yngre enn 20 år, og innenfor det som kan forventes i en livskraftig bestand. I nedre del derimot var det ingen individer yngre enn 20 år, og bestanden står i fare for å forsvinne. Årsaken til den negative utviklingen skyldes i hovedsak dårlig vannkvalitet med høy turbiditet og høy tilførsel av næringsstoff, mangel på ørret som er vertsfisk for muslinglarvene, og erosjon som gir høyere avrenning av finpartikulært materiale enn forventet. Når medianverdien for nitrat og total-fosfor er lavere enn henholdsvis 125 og 5 µg/l beskrives det som god vannkvalitet for elvemusling. I øvre del (ved Bermingrud) var dette oppfylt, men i nedre del (ved Varlo) var disse grenseverdiene overskredet ved alle stikkprøvene som ble tatt i 2001-2008. Mangel på ørret er også en flaskehals for elvemuslingens larver. Det er nødvendig å styrke ørretbestanden, og utsetting av laksyngel må opphøre i øvre og midtre del av elva om dette skal lykkes. Det kan i tillegg være nødvendig å res-taurere kantsonene blant annet ved å sette opp stengsler mot elva slik at beitedyr ikke beveger seg ut i elveløpet. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige po-pulasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Allerede i 2001 ble det påpekt at tiltak måtte settes i verk for å sikre populasjonen av elvemusling i Hoenselva, men ingen ting har skjedd siden den gang. I et slikt perspektiv er det derfor viktig at nødvendige tiltak settes i verk umiddelbart for å hind-re at elvemuslingen reduseres ytterligere i vassdraget. En bestand av elvemusling som oppretthol-der naturlig rekruttering i Hoenselva vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økolo-gisk status. Et nasjonalt overvåkingsprogram for elve-musling ble startet i Norge i 2000. Det inngår til sammen 16 vassdrag i programmet. Det er gjennomført basisundersøkelser i disse vass-dragene i løpet av 2000-2005 som skal være referanse for videre overvåking. Kartlegging og overvåking av elvemusling i Norge er vik-tig også i internasjonal sammenheng. Elve-musling har fått status som ansvarsart for Norge. Det vil si at mer enn halvparten av den europeiske bestanden finnes i Norge.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no