Publikasjon

Tittel Familiegrupper i den svenske gaupebestanden vinteren 2007/2008 belyst fra genetisk analyse av ekskrementer og hår
Undertittel
Forfattere Flagstad, Ø., Andersen, R., Wärdig , C., Johansson , M. & Ellegren , H.
År 2008
Kilde NINA Rapport 393: 24 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1958-7
Referat

Den totale gaupebestanden i Skandinavia anslås i dag til ca 1500 dyr. Konflikten mellom rovdyr og menneske har naturlig nok økt i takt med gaupas økende antall. Gaupas skader på tamdyr varierer fra område til område, men den største samfunnskostnaden kommer fra skader på rein. I 2006 ble det i Sverige utbetalt 23 millioner kroner for rein drept av gaupe. Utbetalingene baserer seg på antall ynglinger per år, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle metodene for å kartlegge ynglinger i de ulike områdene. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer og hår. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i kartleggingen av familiegrupper , som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing. Ved å samle inn ekskrementer i områder der man mener det har skjedd en yngling, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området, og videre ved hjelp av slektskapsanalyser vurdere sannsynligheten for at det har foregått en yngling. Denne metodikken har vært brukt til å kartlegge familiegrupper i Sverige siden 2002. Gjennomgående har vi kunnet verifisere i underkant av halvparten av familiegruppene rapportert fra feltpersonalet. Utover faktisk verifisering av de rapporterte familiegruppene har analysene gitt supplerende informasjon og således bidratt til en bedre forståelse av flere viktige aspekter, som for eksempel hvem som reproduserer, hvor ofte de reproduserende dyra skiftes ut, slektskap mellom hunner i naboterritorier og hvor stor avstand det er mellom reproduserende enheter. Videre kan analysene bidra med viktig informasjon som graden av innavl i ulike områder og ikke minst hvorvidt immigranter bidrar til reproduksjon. Årets materiale viste en klar økning i verifisering av ynglinger sammenliknet med tidligere år. Dette skyldes først og fremst et større prøvemateriale og flere innsamlede prøver på de ulike lokalitetene slik at vi kan identifisere flere individer. Årets analyser viste også at denne metodikken kan gi svært viktig informasjon når en skal bedømme hvorvidt en eller to familiegrupper har oppholdt seg i et spesifikt område. Dette hadde vi tre eksempler på i Västerbotten i vinter, der vi ved hjelp av DNA-analysene kunne slå fast at det dreide seg om en enkelt familiegruppe i alle tre tilfeller. Også i år har vi sett flere slående eksempler på innavl, og hvordan mange av de stasjonære individene i enkelte områder synes å være svært nært beslektet. Akkurat som i fjor påviste vi at to av ungekullene i Tornedalen nær grensen mot Finland har en blandet opprinnelse. Dette viser at immigranter fra Finland ikke bare krysser grensen, men faktisk setter spor etter seg i form av reproduksjon. Begge disse to familiegruppene befinner seg nettopp i et slikt område der en stor andel av de stasjonære individene er nært beslektet. Reproduktivt bidrag fra immigranter i slike områder vil på lengre sikt trolig være av betydning for en sunn og viril bestand i disse områdene.
Oppdragsgiver Svenska Naturvårdsverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no