Publikasjon

Tittel Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2008
Undertittel Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl
Forfattere Framstad, E. (ed.)
År 2009
Kilde NINA Rapport 490: 167 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2062-0
Referat

Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2008 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen i Gutulia og Dividalen viser framgang for varmekjære og noe mer næringskrevende karplantearter, noe som kan tyde på et varmere klima og ev. noe bedre næringstilgang fra lokale kilder (jf bjørkemålere i Dividalen). Det er ikke påvist noen effekt av nitrogengjødsling i granskogsområdene i Solhomfjell og Rausjømarka. I begge disse områdene reflekterer framgang for store moser trolig en effekt av mildere klima og lengre vekstsesong. Det var tilsvarende framgang for moser i Dividalen, men i Gutulia viste mosene tilbakegang. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Gutulia og Dividalen tyder også på effekter av et mildere klima i overvåkingsperioden. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet noe tidligere i sørlige områder i 2008 og reflekterte høyere middeltemperatur i mai. For bestandsnivå og produksjon hos fugl og smågnagere er det ikke funnet indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype. Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Det er observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet i alle områder, og mer omfattende analyser trengs for å belyse dette. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Markvegetasjonen i disse områdene registreres hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. I Gutulia har mengden gras og urter gått noe fram, mens mose- og lavarter har gått til dels betydelig tilbake i tidligere 5-årsperioder. I Dividalen har mer varmekjære og næringskrevende karplanterarter gått noe fram, mens nitrogenfølsomme lav har gått tilbake. I Solhomfjell var det fortsatt framgang for store moser, spesielt etasjemose, mens flere karplantearter har gått tilbake. I Rausjømarka er det også økning for enkelte store moser (bl.a. etasjemose), en klar tilbakegang for små moser og en viss tilbakegang for karplanter. Framgangen for moser i de sørlige granskogsområdene er konsistent med observasjonene fra flere av overvåovervåkingsområdene i sør og kan knyttes til mildere klima og lengre vekstsesong gjennom overvåkingsperioden. Endringene for karplanter i granskogsområdene er vanskelige å knytte til noen bestemt årsaksfaktor. I de 17 områdene med overvåking av markvegetasjonen har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i flere områder. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Framgang for smyle i fjellbjørkeskog kan også knyttes til lokal påvirkning fra bjørkemålerangrep. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Epifyttvegetasjonen (lav, moser, sopp, alger) på stammer av bjørk (furu i Solhomfjell) blir kartlagt med 5 års mellomrom i TOV-områdene. I 2008 ble epifytter igjen kartlagt i overvåkingsområdene i Gutulia og Dividalen. Dekningen av lav har alltid vært høy i disse områdene, men har likevel økt i perioden 1993-2008. Særlig dekningen av de mer varmekjære artene vanlig kvistlav og gul stokklav har økt, noe som kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong. Andel skadd lav har også gått ned. For kongeørn viser tidsseriene (1990/93-2008) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. For kongeørn registrerte vi en produksjon på <0,5 unger pr territorium for 5 av 6 områder, der Åmotsdalen hadde lavest og Børgefjell høyest produksjon (hhv 0,40 og 0,77 unger pr territorium). For jaktfalk var det i 2008 middels produksjon av unger i alle tre områdene (Børgefjell 0,7, Åmotsdalen 0,9, Møsvatn 0,8 unger pr territorium). I 2008 var det godt tilslag for svarthvit fluesnapper i fuglekassene i Åmotsdalen, mens det var nokså få par som brukte kassene i Lund, Solhomfjell og særlig i Gutulia. De parene som hekket, hadde nokså god produksjon, unntatt i Gutulia der 3 av 5 reir ble forlatt før ungene var flygedyktige. Det har ikke vært systematiske forskjeller mellom nordlige og sørlig områder de siste 10 årene. Takseringene av spurvefugler de siste 18 årene viser ingen forskjeller i bestandsvariasjoner mellom de to sørlige og mest forurensede områdene og de fem områdene lengre nord. Antall observasjoner av regulært forekommende spurvefuglarter var i 2008 lavere enn i foregående år for samtlige områder, men fremdeles med verdier høyere enn medianen for 1991-2007 for 4 av områdene. For artene med mest typisk invasjonsartet opptreden registrerte vi en klar nedgang i bestandene for gråsisik, bjørkefink og grønnsisik i områdene i sentrale deler av Norge, mens det var økning i sør (Lund, Solhomfjell, Møsvatn) og i nord (Dividalen). Det ble registrert lite frø på bjørk i alle områdene, men en økning i mengden målerlarver i Åmotsdalen, Gutulia og Møsvatn. Vi har ingen klar årsak til de lave observasjonstallene for spurvefugl i 2008. Et arealrepresentativt nettverk med ca 500 takseringsruter for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er planlagt for landet. Hittil er det etablert slike rutenett i Midt-Norge, Øst-Norge, Sørlandet og Vestlandet, der hhv 85, 89, 55 og 34 statistisk representative takseringsruter er valgt ut. For 2008 er det hittil rapportert takseringer for hhv 60, 73, 48 og 32 av disse rutene i Midt-Norge, Øst-Norge, Sørlandet og Vestlandet, med observasjon av 160 identifiserte arter og ca 26 600 ’par’ fugler knyttet til disse rutene. Dette gir i snitt ca 125 par pr rute. Løvsanger er gjennomgående mest vanlige art (15-24 % av observasjonene), men ellers varierer de mest dominante artene noe mellom regionene. Tellingene så langt indikerer at ca 60 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer på landsbasis innenfor en 10-årsperiode. Rundt 25 arter av spurvefugl, heilo og enkeltbekkasin, samt flaggspett, ringdue, gjøk og fiskemåke er tilstrekkelig vanlige til å få holdbare resultater på regionalt nivå. For arter sterkt tilknyttet jordbrukslandskapet, er det behov for å fortette rutenettet for å få holdbare resultater. Endelig kvalitetssikring av observasjonene og prosedyrer rundt disse gjenstår, og vi kan derfor ikke her gi tall for endringer i bestnadsnivå. Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser økning i bestanden av arter knyttet til skogshabitater, mens arter som foretrekker åpne naturtyper, ser ut til å ha en mer stabil bestandsutvikling. Siden økningen for skogsartene ikke har skjedd ved en fortrengning av arter som hekker åpent, tolker vi de langsiktige endringene mer som en direkte klimaeffekt (eks. tidligere vår, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat. Også reproduksjonstidspunkt hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng med maitemperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en grov oversikt over deres bestandsutvikling som grunnlag for å kunne tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk. Fangstene av smågnagere høsten 2008 viste lave til meget lave bestander i alle TOV-områdene (0 fangster pr 100 felledøgn i Lund, Solhomfjell, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, og hhv 1 og 1,75 fangster per 100 felledøgn i Dividalen og Møsvatn). Ut fra tidligere års takseringer av lirype gikk bestandene tilbake og ungeproduksjonen ned i Dividalen, Børgefjell, Åmotsdalen, Gutulia og Lund, til hhv 12, 9, 20, 1 og 35 fugl pr km2. Produksjonen gikk svakt opp i Møsvatn, til 19,5 fugl pr km2. For Solhomfjell tyder jaktstatistikken på god bestand av orrfugl, med litt økning fra foregående år. Våre data om forekomst av smågnagere og hønsefugl høsten 2008 tyder på begrenset produksjon for både kongeørn og jaktfalk i 2009 for de fleste av TOVområdene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no