Publikasjon

Tittel Rovdyr og landskap
Undertittel Rovdyras plass i ulike landskapsforståelser
Forfattere Skuland, S.E. & Skogen, K.
År 2009
Kilde NINA Rapport 491: 54 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2063-7
Referat

I denne rapporten beskriver vi hvordan holdninger til rovdyr henger sammen med ulike måter å forstå landskapet på. Den er en del av forskningsprosjektet Rovvilt og samfunn II (RoSa II), som er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning og Norges forskningsråd. Rapporten er basert på en studie som ble gjennomført i Trysil. Trysil er en kommune med både tradisjonelle primærnæringer og en stor reiselivsindustri. Bruken av utmarka i Trysil er således både svært sammensatt og i stadig forandring. I tillegg har folk i Trysil opplevd en økning i bestandene av store rovdyr. Undersøkelsen har hatt som mål å forklare hvordan holdninger til rovdyr er forankret i forståelse av landskap, og å undersøke om opplevelse av endringer i landskapet og i bruken av det har innvirkning på rovviltkonflikten. Undersøkelsen er basert på fjorten gruppeintervjuer med folk som har ganske forskjellig forhold til utmarksbruk. Gjennom å rendyrke tre landskapsperspektiver som kom fram i intervjumaterialet, viser vi at holdninger til rovdyr henger sammen med hvordan folk bruker og forstår landskapet. Vi kaller dem idealtypiske landskapsperspektiver, og det betyr at vi framhever sentrale trekk ved dem i våre analyser, for på den måten å gjøre sammenhenger tydelige. I virkeligheten finnes det stor variasjon, og grensene mellom disse måtene å betrakte landskapet på, er ikke knivskarpe. Likevel er mønsteret klart, og vi ser at det finnes tre idealtypiske forestillinger om hva landskapet skal inneholde og hvilken relasjon menneskene skal ha til det. Hvordan menneskenes plass landskapet forstås, og hvordan spor etter menneskelig virksomhet i landskapet betraktes og verdsettes, er avgjørende for hvordan folk ser på rovdyras plass i det samme landskapet. Perspektivet vi kaller brukslandskapet er sentrert rundt idealet om at fornuftig ressursutnyttelse er en plikt, og at spor etter menneskelig virksomhet opp gjennom generasjonene er med på gi landskapet verdi. Dette er et landskap med rom for skogsdrift, gårdsbruk og husdyr – uten dette forringes landskapet. Her hersker idealet om harmoni og gjensidighet mellom mennesker, dyr og vegetasjon, som alle har nytte av hverandre. Store rovdyr forstyrrer denne harmonien og har derfor liten eller ingen plass i brukslandskapet. Norsk natur betraktes som utmark i bruk og absolutt ikke som villmark. Om menneskene forsvinner fra naturen, er det ikke villmarka som kommer tilbake, men kaos og forfall, i form av gjengroing og tomme hus. Det vi kaller det autentiske landskapet utgjør det andre idealtypiske landskapsperspektivet. Idealet her en natur som er lite berørt av mennesker, en natur som er atskilt fra det hektiske og materialistiske menneskesamfunnet. Selv om tradisjonell utmarksbruk, som seterdrift, kan verdsettes, er menneskelig påvirkning i utgangspunktet negativt i dette landskapsperspek-tivet. En sentral aktivitet i dette landskapet er turen, som i minst mulig grad skal etterlate spor. Rovdyr beriker dette landskapet og viser at det er autentisk og ikke ødelagt av mennesker. Det tredje landskapsperspektivet har vi valgt å kalle det dynamiske landskapet. I dette perspektivet idealiseres et landskap rikt på jaktbart vilt som er tilgjengelig for jegere. Jakt fremheves som naturlig og riktig i dette landskapsperspektivet. Som i brukslandskapet er menneskene aktivt til stede, men på det som oppfattes som naturens egne premisser: Mennesket er en predator som må overliste viltet etter naturens spilleregler, det er et dynamisk samspill mellom menneskene, viltet og resten av naturen. Rovdyr truer idealet om det dynamiske landskap i den grad de kommer i konflikt med jakta, enten gjennom konkurranse om jaktbart vilt eller som trussel mot jakthunder. Derfor er det særlig ulven som utfordrer dette landskapsperspektivet, mens de andre artene er mindre kontroversielle. Ved å fokusere på hvordan folk forholder seg til landskap synliggjør vi at bakenfor rovviltkonfliktene finnes en dyp uro over endrede måter å bruke naturen på. Både brukslandskapet og det dynamiske landskapet oppleves som truet av endringsprosesser som påvirker bruken av utmarka: Nedleggelse av gårdsbruk, slutt på utmarksbeite, et inntrykk av tiltagende skepsis til jakt i ”storsamfunnet” og mer og mer vern av områder og arter. Økende rovviltbestander gjør disse endringene ekstra tydelige. Dette er endringer som kan forstås som at idealet om et autentisk – minst mulig menneskepåvirket – landskap er på frammarsj. Vi tar ikke stilling til om dette er ”riktig”, men konstaterer at oppfatningen av at det er slik, spiller en viktig rolle for mange som identifiserer seg med brukslandskapet eller det dynamiske landskapet. Rovviltkonfliktene handler i betydelig grad om at endringer i bruksmønstre i landskapet forskyver tyngdeforholdet mellom idealer om hva landskapet skal være.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no