Publikasjon

Tittel Signalkreps og krepsepest i Haldensvassdraget
Undertittel Forslag til tiltaksplan
Forfattere Johnsen, S.I. & Vrålstad , T.
År 2009
Kilde NINA Rapport 474: 23 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2044-6
Referat

I juli 2008 ble det oppdaget krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Analyser utført av Veterinærinstituttet bekreftet at signalkrepsbestanden var infisert av krepsepest. Krepsepestbærende signalkreps er ansett å være den største trusselen mot den norske edelkrep-sen. Som et ledd i arbeidet med å hindre videre spredning av signalkreps og krepsepest i og ut av Haldenvassdraget har Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra Direktoratet for Na-turforvaltning (DN) hatt ansvaret for å utarbeide et forslag til en tiltaksplan. Tiltaksplanen innholder også en oppdatert status over forekomst av edelkrepslokaliteter i Haldenvassdraget. Spredning av signalkreps skjer primært ved egenspredning eller via mennesker, mens krepsepest (Aphanomyces astaci) både kan spres via infisert kreps eller vann som inneholder levende sporer eller andre livsstadier av eggsporesoppen. Både krepsen selv, andre biologiske vektorer som for eksempel fisk, fugl og mink, mekaniske vektorer (båter og annet utstyr som har vært i kontakt med infisert vann) og annen menneskelig aktivitet kan bidra til spredning av krepsepest. Også predator-fisk som spiser infisert kreps kan spre krepsepest via avføring. Imidlertid er det mye som tyder på at den største faren for spredning av signalkreps og krepsepest er via mennesker og menneskelig ak-tivitet. Med unntak av Rødnessjøen og Hølandselva (opp til Bjørkelangen), gjenspeiler dagens utbredelse av edelkreps oppstrøms Ørje sluser de forekomstene som har unngått krepsepest. Årsaken til at disse bestandene har unngått tidligere krepsepestutbrudd skyldes trolig reguleringsdammer som har hindret videre spredning av krepsepest. De kjente edelkrepslokalitetene nedstrøms Ørje ligger på oversiden av naturlige fall (foss/stryk). Dette er den sannsynlige årsaken til at de har unngått pestutbruddene i Haldenvassdraget. Tiltakene for å stoppe spredning av signalkreps og krepsepest inkluderer: Informasjon om konsekvenser ved spredning av signalkreps og krepsepest. Overvåking/kartlegging av eksisterende signalkrepsbestand i Øymarksjøen, nedstrøms spred-ning av signalkreps, samt edelkrepsbestanden i Rødnessjøen. Hardt fiske på signalkrepsbestand for å redusere vandringstrang og spredningshastighet. Etablering av vandringshindere. Dette gjelder særlig ved Ørje, da risikovurderinger og spred-ningshistorikk for krepsepest i Haldenvassdraget tilsier at Ørje sluser bør holdes stengt. Med dagens situasjon gjelder denne anbefalingen også ved begrenset slusing. Oppsyn med krepslokaliteter og ulovlig fangst av signalkreps i Haldenvassdraget bør vurderes å kunne bli en del av virkeområdet til Statens Naturoppsyn (SNO). Desinfiseringsstasjoner. Utsetting og opptak av båter bør kontrolleres/styres til bestemte ste-der hvor desinfisering kan gjennomføres. Lovverk. Eksisterende lovverk med forskrifter gir et godt hjemmelsgrunnlag for forvaltning av sykdomsbekjempelse og forbud mot introduksjon og spredning av fremmede arter.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no