Publikasjon

Tittel DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervbestanden vinteren 2008
Undertittel
Forfattere Flagstad, Ø., Brøseth, H., Balstad, T., Syslak , L., Johansson , M., Wärdig , C. & Ellegren , H.
År 2009
Kilde NINA Rapport 498: 40 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2070-5
Referat

Genetiske analyser er de siste årene blitt implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. Særlig har DNA-analyser av ekskrementer ekspandert voldsomt. De siste 8-9 årene er det blitt gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNAanalyser over store deler av jervens uberedelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt forvaltende myndigheter en bedre forståelse av bestandsstørrelse, reproduksjon, populasjonsstruktur og immigrasjon. Vinteren 2008 var første gang det ble samlet inn jervekskrementer systematisk over hele landet. Totalt 295 individer ble observert fra nær 800 fungerende prøver, hvilket betyr at hvert av de observerte dyra i gjennomsnitt er representert med mer enn 2,5 prøver. Fra disse dataene estimerte vi en bestandsstørrelse på 321 individer (95 % C.I. = 309-331), som ligger svært tett opptil estimatet på 340 individer basert på telling av aktive ynglehi samme vinter. Også innenfor de ulike rovviltregionene er det meget god overensstemmelse mellom de to bestandsmålene. Analyse av den genetiske strukturen for alle prøver samlet inn i Skandinavia i 2008, inklusive Nord-Finland, støtter det bildet som ble tegnet fra analysene for 2007. I nord skiller jerv fra Troms og Finnmark seg ut sammen med jerv fra Nord-Finland, mens sørnorsk jerv samlet inn vest for Østerdalen skiller seg ut i sør. Den Skandinaviske jervpopulasjonen består altså av tre delbestander: (1) En sørvestlig delbestand av sørnorsk jerv vest for Østerdalen. (2) En stor østlig bestand av jerv øst og nord for Østerdalen. All svensk jerv, samt jerv fra Nordland og Nord-Trøndelag tilhører også denne gruppen. (3) Jerv i Troms, Finnmark og Nord-Finland. Mens det genetiske skillet i sør går langs Østerdalen i nord–sør-retning, faller skillet i nord mer eller mindre sammen med fylkesgrensa mellom Troms og Nordland. I dette området ligger et bredt dalføre som skjærer gjennom landskapet i øst–vest-retning omtrent på samme breddegrad der Lofoten strekker seg ut mot havet i vest. Dalføret er ca 10 km bredt og består av en flat dalbunn på ca 400 meters høyde. Sjøer og våtmarksområder dominerer dalbunnen og E10 utgjør en viktig transportåre over landegrensen. Dalsidene i nord og sør er svært bratte og stiger raskt opp mot fjellterreng i 1400 meters høyde. At denne landskapsformasjonen kan begrense jervens migrasjon virker sannsynlig, spesielt med tanke på den tilsvarende situasjonen i Østerdalen i sør. I fjorårets rapport viste vi at det er en klar sammenheng mellom overlevelse av voksen jerv i Sør-Norge og antall dyr som blir tatt ut det aktuelle året. I et ferskt vitenskapelig arbeid påviste vi imidlertid at overlevelsen først og fremst er tetthetsavhengig, og at voksenoverlevelsen synker ved økende tetthet. Vi så også en tilleggseffekt av høsting, spesielt ved høy tetthet. Gitt en omfattende innsamling av prøvemateriale fra Nord-Norge også de kommende årene vil vi kunne gjøre overlevelsesanalyser også for denne landsdelen. Deler av det svenske materialet, spesielt i Jämtland og Dalarna, bør også kunne benyttes til slike analyser. Overlevelsesparametrene kan så relateres til eventuelle miljøforskjeller og ulikheter i høstingsregime, som i sin tur vil være nyttig for forvaltningen når effekten av uttaksnivåene i de ulike områdene skal evalueres.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no