Publikasjon

Tittel 420 kV kraftledning Ofoten – Balsfjord. Konsekvensutredning for friluftsliv og fritidsboliger
Undertittel
Forfattere Tangeland, T.
År 2009
Kilde NINA Rapport 516: 72 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2088-0
Referat

Denne rapporten redegjør for friluftslivs- og fritidsboliginteresser i områdene mellom Ofoten transformatorstasjon i Narvik kommune i Nordland og Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune i Troms og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjennom dette området samt riving av to 132 kV kraftledinger. I utredningen er utred-ningsområdet delt i tre; Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon, Kvandal transformatorstasjon til Bardufoss transformatorstasjon, og Bardufoss transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon. Tiltaket kan deles inn i to deler; bygging av ny 420 kV-ledning og riving av to 132 kV-ledninger. Det er hovedsklig et traséalternativ for den nye 420 kV-ledningen gjennom utredingsområdet, alternativ 1.0. Dette alternativet følger parallelt med dagens 420 kV-ledning på hele strekingen mellom Ofoten transformatorstasjon og Balsfjord transformatorstasjon. Ved både Kvernmo og Nedre Bardu er det to underalternativer henholdsvis 1.1 og 1.2 og 1.3 og 1.4 som fraviker pa-rallellføringen med dagens 420 kV-ledning på strekingen. Konsekvensene av å flytte dagens 420 kV-ledning til ny trasé (1.1, 1.2, 1.3 og 1.4) blir også vurdert. Byggingen av ny 420 kV-ledingen muliggjør å rive de to 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon. Metodikken er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser, konk-lusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Vi benytter en metodikk beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og DN håndbok nr 18-2001 (om friluftsliv, kapitel 6.4). En viktig del av en konsekvensutredning er å fremstille 0-alternativet, så detaljert som mulig. Dette innebærer å utrede hvilke muligheter og eventuelt begrensninger som allerede gjelder innenfor det foreslåtte utredningsområdet, i forhold til utredningstemaet. I utredningen søker vi å avdekke konsekvensene av å etablere en ny 420 kV-kraftledning pa-rallelt med en allerede eksisterende 420 kV-kraftledning. Vi tar ikke sikte på å vurdere den samlede effekten av de to 420 kV-ledningene opp i mot en situasjon der ingen av dem var der. I 0-alternativet går det en 420 kV-kraftledning på langs hele den planlagte traséen. Dette med fører at konsekvensgraden blir lav på svært mange steder i utredingsområdet. Rivingen av de 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon vil kunne ha en positiv effekt på utredingstemaene. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter, offentlige meldinger/vedtak, intervjuer med representanter for organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglitteratur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av friluftslivet i området vurderes som akseptabelt. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er betydelig usikkerhet knyttet til disse vurderingene for frilufslivsinteressene. For fritidsboliginter-essene er datagrunnlaget for verdivurderingene bedre og det blir vurdert til å være meget godt. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen på fritidsboliginteressene vur-deres som akseptabelt, men det hefter usikkerhet knyttet til disse vurderingene. I sammendra-get blir kun en samlet konsekvensvurdering gitt for de to utredingstemaene; friluftsliv og fritids-boliger, tabell i. I selve rapporten blir konsekvensvurderingene gjort separat for de to temaene. På strekingen Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon, seksjon 1, berører tiltaket flere viktige friluftsområder. Skamdalen og Skamdalsvatnet er et viktig område for både frilufts- og fritidsboliginteressene. Grunnet den trange landskapsformen vil tiltaket få en domi-nerende effekt på landskapsbildet. Dagens 420 kV-ledning er dominerende i landskapet. Do-minansen vil bli forsterket ved bygging av en ny 420 kV-ledning. Et annet konfliktområde i sek-sjon 1 er utmarksområdet mellom E10 og Kvandal transformatorstasjon, Mellomfjellet og Med-byfjellet. Selv om dette området allerede er sterk påvirket av inngrep, en 132 kV-ledning og en 420 kV-ledning er det et viktig lokalt friluftsområde med noen fritidsboliger. Området i seksjon 1 blir for friluftslivs- og fritidsboliginteressene vurdert til å være av stor verdi. Virkingen av tiltaket blir vurdert til å være middels negativ. Konsekvensgraden blir satt til liten negativ, tabell i. År-saken til den lave konsekvensgraden er et at det allerede går en 420 kV-ledning på hele stre-kingen. Tabell i. Oppsummering Tabell i. Oppsummering av konsekvensene av bygging av ny 420 kV-ledning mellom Ofoten transformatorstasjon og Balsfjord transformatorstasjon og riving av de to 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon. Konsekvensvurde-ring er gitt samlet for de to utredingstemaene for de ulike seksjonene. I Seksjon 2, Kvandal transformatorstasjon til Bardufoss transformatorstasjon, består tiltaket av to deler; bygge en ny 420 kV-ledning parallelt med dagens 420 kV-ledning og rive de to 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon. Områdene som den nye 420 kV-ledingen berører blir vurdert til å være av middels verdi for fri-luftslivs- og fritidsboliginteressene. Virkingen blir vurdert til å være liten negativ. Konsekvens-graden blir satt til liten negativ. Årsaken til den lave konsekvensgraden er et at det allerede går en 420 kV-ledning på hele strekingen. Tiltaket vil i liten grad endre på situasjonen her. Den andre delen av tiltaket, riving av de to 132 kV-ledningene, vil ha en positiv effekt på frilufts-livs- og fritidsboliginteressene. På strekingen Kvandal transformatorstasjon til inngangen til Sa-langsdalen vil rivingen av de to 132 KV-ledingen i stor grad kunne veie opp for de negative konsekvensene av byggingen av den nye 420 kV-ledningen. Dermed blir de totale konsekven-sene av tiltaket på strekingen Kvandal transformatorstasjon til inngangen til Salangsdalen lik ingen til liten positiv. Videre østover fra Salangsdalen til Straumsmo transformatorstasjon resul-terer rivingen av de to 132 kV-ledningene i at Melhusskardet og Melhusdalen blir tilbakeført til et inngreppsfritt område. Denne delen av tiltaket vurderes til å ha svært stor positiv virking. Konsekvensgraden av rivingen av de to 132 kV-ledningen blir satt til stor positiv. Ved både Kvernmo og Nedre Bardu er det fem mulige løsninger. Det er små forskjeller mellom dem for friluftslivs- og fritidsboliginteressene. I tabell ii er det ulike løsningene rangert. Alterna-tiv 1.0 blir anbefalt begge stedene. Samlet blir de berørte områdene av byggingen av ny 420 kV-ledning og rivingen av de to 132 kV-ledningene vurdert til å være av middels verdi. Virkingen blir vurdert til stor positiv. Konse-kvensgraden blir satt til middels positiv for seksjon 2. I seksjon 3, Bardufoss transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon, berører tiltaket et område som er av middels verdi for friluftslivs- og fritidsboliginteressene. De største konfliktene i seksjonen er å finne på Myrefjellet. Her er Målselv utvikling i gang med et større fritidsbolig-utbyggingsprosjekt. Området vestover fra fjellandsbyen mot Helgemauket vil bli et viktig nærfri-luftsområde for brukerne av Målselv fjellandsby. De berørte områden i seksjon 3 blir vurdert til å være middels verdi. Virkingen av tiltaket blir vurdert til å våre liten negativ. Konsekvensgra-den blir satt til liten negativ. I tabell iii er den totale konsekvensvurderingen av hele tiltaket oppsummert for hele utredings-området. Det er små forskjeller mellom det vestre og østre alternativet for friluftslivs- og fritidsboliginter-essene. I seksjon én er det østre alternativet marginalt bedre enn det vestre, tabell iv. Det er små forskjeller mellom det vestre og østrealternativet gjennom seksjon 2 på langsikt. På kort-sikt vil det være å foretrekke at det vestrealternativet på strekingen Kvandal og Salangsdalen blir valgt slik at hogstgaten til de to 132 kV-ledningene kan bli benyttet. I seksjon 3 vil det vest-re alternativet ha de laveste konsekvensene for fritidsboligene i Målselv fjellandsby Det er flere avbøtende tiltak som bør vurderes gjennomført dersom det skal bygges en ny 420 kV-ledning på strekningen mellom Ofoten og Balsfjord. Det sentrale målet med de avbøtende tiltakene er å redusere synligheten av linjen og transformatorstasjonene. Generelle tiltak: • Sandblåsing av kablene for å gjøre dem ”usynlige”. • Male mastene slik at de i mindre grad skiller seg ut fra omgivelsene. • Radar merker luftspennene der hvor det er behov for markering. • La det stå igjen noe vegetasjon i hogstgatene slik at hogstgatene blir mindre tydelig. • Beplanting og andre forskjønningstiltak rundt nye transformatorstasjoner. Spesifikke avbøtende tiltak: • Legge den nye 420 kV-ledningen på vestsiden av den allerede eksisterende 420 kV-ledningen på strekingen Bardufoss transformatorstasjon til Balsfjord transformatorsta-sjon for å redusere konfliktnivået ved Målselvfossen og Målselv fjellandsby.
Oppdragsgiver Statnett SF.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no