Publikasjon

Tittel Hjorteviltforvaltning
Undertittel Hvordan forvalte store beitedyr. Tre scenarier
Forfattere Andersen, R., Fagerheim , W.I. & Solheim , J.T.
År 2009
Kilde NINA Temahefte 40: 92 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2094-1 0804-421X
Referat

Norsk viltforvaltning – samfunnsendringenes speil For å kunne forstå fremtiden er det nødvendig å kjenne viltforvaltningens historikk. Norsk viltforvaltning har gjennomgått betydelige endringer over relativt kort tid, fra veidemannskulturen via Magnus Lagabøters landslov av 1274, jaktloven av 1899 og til dagens viltlovgivning med tilhørende forskriftverk. Bestandene av rådyr, hjort og elg er historisk høye, mens villreinen er i en annen situasjon da dens leveområder gradvis er blitt fragmentert og marginalisert. Samtidig er en stadig større del av ansvaret for viltforvaltningen flyttet ned til det lokale nivået. Drivkrefter som vil forme fremtiden for hjorteviltforvaltningen i Norge Å se mot framtiden gjennom scenarier handler om å se ting i et perspektiv i forhold til den strategiske utfordringen vi ønsker å fokusere på. Vi er ute etter dypereliggende endringskrefter, hvordan disse påvirker hverandre og hvordan summen og samspillet av krefter vil påvirke viktige aktører i framtidas hjorteviltforvaltning. Noen av disse er sikre. Dette er drivkrefter som både påvirker hjorteviltet og forvaltningen av ressursen uansett hva samfunnet gjør: Klimaendringer, hvordan samfunnet skaffer seg tilgang på energi, internasjonalisering, teknologisk utvikling, urbanisering og økt krav til kompetanse er de drivkrefter en har valgt å fokusere på og forsøkt å beskrive effekten av i forhold til hjorteviltet. Utfordringene og mulighetene som disse drivkreftene beskriver, finner vi igjen i alle scenarier. Kritiske usikkerheter - våre veivalg Men hvilke drivkrefter kan føre samfunnet i forskjellige retninger og som beskriver de viktige og avgjørende veivalgene for norsk hjorteviltforvaltning? Vi har gjennom prosessen kommet frem til at norsk hjorteviltforvaltning vil gå i ulike retninger som følge av ulike utfall av to drivkrefter som vi mener er usikre: • Norge og hjorteviltforvaltningen: Fortsatt streng offentlig styring, eller mer privatisering? • Hjorteviltforvaltningens innhold: Kommersialisering eller ”tilbake til naturen”? Disse to usikkerhetene ligger til grunn for scenariene. Hjortevilt 2030 – Tre scenarier For klarere å kunne forutse de ulike utfordringene fremtiden kan føre til for hjorteviltforvaltningen er det utarbeidet tre scenarier som presenterer ulike samfunn med ulik samfunnsånd. Disse er svært forskjellige, like sannsynlige og inneholder en rekke uventede hendelser. I sum danner scenariene et sett med felles utfordringer som hjorteviltforvaltningen må forholde seg til for å være i stand til å utvikle en robust strategi for å møte fremtiden. Første scenario - Arvesølv Arvesølv er et moderne og teknologisk utviklet samfunn. Mesteparten av befolkningen bor i urbane strøk, og fraflyttingen fra distriktene er stor. Rekreasjon i bynære strøk er viktig, og en miljøbevisst befolkning er opptatt av å forpakte naturen for fremtidige generasjoner. Dette er Miljødepartementets glanstid. Innovasjon har gitt et allsidig næringsbegrep, men det er lite verdiskaping knyttet til utmark og naturressurser. Økt konflikt mellom nasjonale verneinteresser og lokale næringsinteresser preger dette samfunnet. Den offentlige forvaltning er styrket og har høy kompetanse. Det er lav rekruttering av jegere, men samtidig lavere bestander enn tidlig på 2000-tallet. Dette skyldes sterke krav om reduksjoner i antall trafikkdrepte hjortevilt og krav om en mer balansert kjønns- og alderssammensetning i bestandene. Jegeren må forsvare sin aktivitet, og blir mer kunnskapsbevisst. Andre scenario - Tusenfryd Livsstilen er urban. Samfunnet har lagt til rette for levende bygder og ikke bare regionhovedsteder. Store grupper med sterk kjøpekraft etterspør nye former for rekreasjon. Naturbasert fritid anses som avgjørende for menneskers helse og lykke. Utmarksressursene er en ressurs og i bygdene er det mange former for opplevelsesindustri og turisme. Dette er Landbruks- og matdepartementets glanstid. Stor spennvidde i utmarksbaserte produkter og stort spillerom for private grunneiere. Hjorteviltbestandene har aldri vært større, og troféjakt og tilrettelagt jakt etterspørres av nye jegergrupper. Lisensjakt på store rovdyr utnyttes maksimalt. Jegerne bedømmes ut fra betalingsvillighet. Den økte kommersialisering av jakta setter jegernes legitimitet i samfunnet på spill. Tredje scenario - Kongen på Haugen Bioenergi produsert i bygdene sikrer videreføringen av et moderne urbant samfunn som trenger energi. Bygdene sees derfor på som en ressurs for landet. Det er en råvareøkonomi, med et veldig ensidig utnyttelsesfokus. Energi og petroleum er de største næringene ved siden av fiskeri og havbruk. Dette er Olje- og energidepartementets glanstid. Utmarka er lite tilrettelagt for rekreasjon, og mange steder er rekreasjon lite attraktivt fordi det drives intensiv næringsvirksomhet i området. Hjorteviltforvaltninga lokalt er svært mangelfullt til stede. Konflikter mellom næring og hjorteviltet (som lider av sykdom, stress m.m.). Jegeren er en liten påaktet gruppe, og samfunnet har liten fokus på hva jegeren gjør. Det er en stor andel bygdejegere, mens det er redusert jaktinteresse i samfunnet generelt. Scenariene på tvers Felles for de tre scenariene er at det totale antall klauvvilt har økt siden starten på århundret, men dette skyldes hovedsakelig kraftig vekst i bestandene av hjort og rådyr. Dels skyldes at utbredelsen har økt for disse to artene, men også at gunstigere klimaforhold og en generelt høyere ressurstilgang har gjort det mulig å opprettholde høyere tettheter per arealenhet. Etablering av lokalt gode bestander av villsvin har også bidratt til at mengden jaktbart vilt har økt. I samtlige scenarieer er antall elg redusert. Til tross for tilgang på store mengder foryngelsesflater i ”Kongen på haugen”, har ikke bestandene økt i antall. Dette skyldes dels en bevisst reduksjonsavskytning gjennomført av halvprofesjonelle jaktselskap, samtidig som det er blitt en vesentlig reduksjon i bestandene i sørøstlige områder som en følge av varme og tørre somre. Reduksjonene av elgbestanden innen ”Arvesølv” kom som et resultat av krav om en mer naturlig kjønns- og aldersammensetning av bestanden, noe som har redusert den potensielle vekstrate i bestanden. Men også kravet om drastiske reduksjoner i antall påkjørsler på vei og jernbane, har gitt utslag i til dels store regionale variasjoner i elgtetthet. Videre beskriver en rekke målbare parametre, som felt vilt per jeger, trafikkdrept hjortevilt, andel kvinnelige jegere med mere for de ulike scenariene i forhold til 2005 nivå. Sammen viser de tre scenariene at hjorteviltforvaltningen vil stå overfor betydelige utfordringer i årene fremover. Det vil i sum bli mer hjortevilt og endringer i klima kan gi økte belastninger av sykdommer og parasitter. Videre må hver storviltjeger felle mer hjortevilt og det ligger en stor oppgave i å sikre stor nok rekruttering av jegere.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no