Publikasjon

Tittel Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2009
Undertittel
Forfattere Madsen , J., Tombre, I., Bjerrum , M., Nicolaisen , P.I., Hansen , F. & Ødegaard , P.I.
År 2010
Kilde NINA Rapport 540: 22 p. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2115-3
Referat

Denne rapporten sammenfatter resultater av tellinger av kortnebbgås Anser brachyrhynchus og registreringer av gåseekskrementer i Nord-Trøndelag våren 2009. Resultatene ses i lys av en tilskuddsordning etablert for å redusere de økonomiske tapene gårdbrukerne har ved å la gjessene beite på dyrket mark. Totalt var 4805 dekar dyrket mark med i ordningen i 2009; 90 % grasareal og 10 % kornareal. På disse arealene får gjessene ro til å beite og tilskuddsordningen innebærer således at det finnes friarealer for gjess i regionen. Fordelingen av disse friarealene ble vurdert opp mot en prioriteringsliste av friarealer som tidligere er blitt utarbeidet gjennom et modellarbeid basert på gjessenes habitatpreferanser i regionen. To tredjedeler av alle friområdene lå innenfor topp 10 % toppen av denne listen. Arealet av de enkelte friarealer var små (i gjennomsnitt 43.2 dekar) i forhold til det optimale på rangeringslisten, men nesten halvparten av friarealene var lagt i forbindelse med hverandre slik at disse sammenlagte arealene (i gjennomsnitt 104,2 dekar) i mange tilfeller ga en mer optimal økologisk enhet. Tettheten av gåseekskrementer på friarealer av gresseng var om lag åtte ganger så høy som i tilsvarende arealer som ikke var med i ordningen. På markene som lå inn til friarealene registrerte vi stor variasjon i jageaktivitet, men datagrunnlaget er for begrenset til at vi kan kvantifisere hvor vidt denne aktiviteten på tilstøtende områder har negativ effekt for gåsetettheten i friarealene. Fra gjessene ankommer i slutten av mars, viser de stor preferanse for stubbåkre med spillkorn og det registreres gjess på slike åkre så lenge disse er tilgjengelig. Mange gjess går over på nysådde kornåkre i slutten av april, mens gresseng synes å være preferert hele oppholds-perioden. Resultatene fra 2009 viser at det i stor grad var etablert friarealer for kortnebbgjess i overensstemmelse med de biologiske anbefalingene, særlig med tanke på plassering men også i form av samling av friarealer i større enheter. Vi kan ikke vurdere hvor stor andel av det samlede antall med gjess som blir ”fanget opp” av ordningen, og derfor heller ikke hvordan ordningen fungerer for den samlede gårdsdriften i regionen. Avslåtte søknader om miljø-tilskudd kan innebære at det fortsatt er misnøye blant flere gårdbrukere i regionen. Tettheten av gjess innenfor og utenfor friarealene viser imidlertid at ordningen har den ønskede effekt der den er etablert. Samlet kan det konstateres at man på de nåværende forutsetninger er på rett vei med praktiseringen av tilskuddsordningen, og det anbefales at forvaltningen også fremover fortsetter koordineringen av innsatsen på en slik måte at man lærer av de erfaringene en har opparbeidet fra tidligere år og optimerer ordningen i forhold til de biologiske anbefalingene. Om en kan øke incitamentet for å unngå høstpløying på flere av de store arealene som en del av tilskuddsordningen, kan en antakelig redusere gåsebelastningen på gressarealene betydelig.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no