Publikasjon

Tittel Fiskerne i Søndre Rena og andre vassdrag i Åmot kommune, Hedmark
Undertittel Resultater fra to fokusgruppeintervjuer og en spørreundersøkelse om fangstregulering, fiskevaner, holdninger og preferanser
Forfattere Øian, H. & Andersen, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 538: 125 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2113-9
Referat

Denne rapporten er kommet i stand etter en henvendelse fra Åmot utmarkslag som sammen med Åmot elvelag ønsket å få belyst det faktum at fiskekortsalget har gått ned de siste årene. I årene 2006, 2007 og 2008 falt fiskekortsalget med mellom 12 og 15 % årlig. Målet med rappor-ten er å se nærmere på hvilke faktorer som kan ha bidratt til reduksjonen i fiskekortsalget. Åmot elvelag har i norsk sammenheng et betydelig fiskekortsalg. Ikke minst har Søndre Rena gjennom mange år tiltrukket seg fiskere fra inn- og utland som følge av attraktive stammer med stor ørret og harr. Mye taler imidlertid for at fiskeforholdene i denne elva spesielt har utviklet seg i negativ retning den senere tiden. Et hardt fiskepress over flere år, varierende vannføring på grunn vassdragsregulering og Forsvarets øvingsaktivitet i elva har til sammen ført til at fis-kebestandene er utsatte. Det siste har blitt dokumentert gjennom forskningsarbeid som har blitt gjennomført de siste årene. I tråd med disse forskningsresultatene har det fra flere hold blitt framholdt at en løsning på problemet finnes i begrensninger på fangst i form av bag-limit og maksimumsmål. Fra og med 2007 ble det følgelig innført nye og mer restriktive fiskeregler i Søndre Rena. Reg-lene innebærer at det bare kan fanges 1 villfisk i døgnet og at all fisk over 40 cm må settes ut igjen. I tillegg ble det etablert egen sone for fluefiske i en del av elva. Sonen er avgrenset til en 3,7 km lang strekning fra Storsjødammen ned til Lindstad. Dette tiltaket har blitt hilst velkom-men av mange, ikke minst blant fluefiskere. Samtidig har endringene i fiskereglene også vakt en del motstand. Spesielt har fiskere som ønsker å opprettholde adgangen til et mer generali-sert og mataukorientert fiske i elva protestert. Det kan derfor være nærliggende å gå ut fra at regelendringene i seg selv er en medvirkende faktor når det gjelder svikten i fiskekortsalget. Problemstillingene for forskningsprosjekter er på denne bakgrunn følgende: I hvilke sammenhenger kan de siste årenes nedgang i Åmot elvelags fiskekortsalg forstås? • Hvor stor innflytelse har de nye fiskereglene og innføringen av fluefiskesonen i Søndre Rena? • I hvilken grad spiller Forsvarets tilstedeværelse og vassdragsreguleringen en rolle? • I hvilken utstrekning kan forskjeller i holdninger og preferanser knyttet til fiske lede oss til noen årsakssammenhenger? • Hva er de ulike kategoriene fiskerne fornøyde med og hva er det eventuelt misnøye med når det gjelder fiskeforhold og forvaltningstiltak? Prosjekter bygger på en todelt tilnærming i form av to fokusgruppeintervjuer med hhv. lokale fiskere, som i hovedsak kan regnes som generalister, og fluefiskere fra Rena og Hamarregio-nene, samt en kvantitativ brukerundersøkelse basert på et elektronisk spørreskjema. Spørre-skjemaet ble besvart av 460 informanter, hvorav 94 % er menn og 48 % er under 40 år. Res-pondentene tilbringer grovt regnet i gjennomsnitt halvparten av den tiden de fisker totalt sett i vassdragene i Åmot kommune, noe som tilsvarer omtrent 11 dager. I hovedsak blir det fisket i Glomma og Renaelva. Utvalget har samlet sett noe flere fiskedager i den siste elven, men for-skjellene er ikke store. Litt under en fjerdedel har ikke fisket i Søndre Rena etter at de nye fis-kereglene ble innført. 48,5 % av utvalget hadde ikke fisket i Søndre Rena i 2008, mens 3,5 % har aldri fisket i denne elva. 16 % oppgir at de helt eller delvis har sluttet å fiske i Søndre Rena på grunn av fluefiskesona. Dette gjelder i første rekke eldre og mindre aktive fiskere. En del ser ut til å reagere med å fis-ke mindre enn de gjorde før, mens andre fisker mer i Glomma enn pleide å gjøre. Det er imid-lertid også en god del som fisker oftere i andre kommuner. De er rundt 25 % som i en eller annen grad finner at det har blitt mer attraktivt å fiske i Søndre Rena etter at de nye fiskereglene ble innført. Denne noe reserverte holdningen kan ha sam-menheng med at tilstrømningen av nye fluefiskere øker, samtidig som generalistene forsvinner. En følge av dette er at mange fluefisker lett samles rundt noen av de beste og mest kjente plassene i elva. At ikke flere finner at fiskeforholdene har blitt bedre, kan også knyttes til at Forsvarets tilstedeværelse i elva, og i noen grad vassdragreguleringen, virker negativt inn på fiskeopplevelsen. Det skaper i tillegg en bekymring blant fiskerne rundt den framtidige kvalite-ten ved fiskeforholdene. Det er også en del som tyder på at Forsvarets aktiviteter i en viss ut-strekning kan bidra til at folk fisker mindre eller lar være å fiske i Søndre Rena. Når det gjelder virkningen av vassdragsreguleringen ser det ut til at dette i mindre grad er tilfellet. Oppslutningen om en målsetning om å gjøre Søndre Rena til en attraktiv elv for tilreisende fluefiskere er overraskende stor, tatt i betraktning den skepsis og motstand som ellers komme til syne når det gjelder fluefiskesoner og fangstbegrensinger. Riktignok er det ikke noe klart flertall i utvalget som motsetter seg fangstbegrensinger som innebærer fang-og-slipp. Samtidig finnes det heller ikke noen stor og entydig tilslutning til denne praksisen. Det viser seg at res-pondenter over 40 år, som har få fiskedager og som reiser lite i forbindelse med fiske i gjen-nomgående viser en motvilje mot den type forvaltningstiltak det her er snakk om. Det viser seg også at de 25 % som ikke hadde fisket i Søndre Rena etter at de nye fiskereglene ble innført er blant de som uttrykker størst uvilje mot fangstbegrensinger og fluefiskesoner. Når det gjelder de 223 respondentene som ikke fisket i Søndre Rena i 2008, oppgir 40 % av disse at de nye fiskereglene er en medvirkende eller sterkt medvirkende årsak. Dette under-støttes at ca. 35 % av denne delen av utvalget oppga som en årsak at de ikke ønsket å slippe ut igjen vill fisk. Tilsvarende tall når det gjelder Forsvarets virksomhet og vassdragsregulering-en er hhv. 33 % og 19 %. Det er samtidig verdt å merke seg at forhold som ikke direkte berører fiskeregler og fiskefor-hold har betydning for hvorfor det ikke ble fisket i 2008. At det er mer praktisk å fiske andre steder og at man har fått andre fiskevaner blir begge tilfeller oppgitt som en grunn av ca. 45 %. Likevel er det store andeler som peker på fiskereglene, forsvaret og vassdragsregulering i denne sammenhengen. Det kan hevdes at de som er fremmede overfor regler om bag limit, maksimumsmål og fang-og-slipp fortsatt har gode muligheter for fiske i andre vassdrag som for eksempel Glomma. Gjennom fokusgruppeintervjuene kom det fram at mange har et personlig forhold til elva som de gjerne ikke vil gi slipp på. Det kan dessuten virke som om endringene i Søndre Rena blir tolket inn i motsetninger som ikke alene kan knyttes til fiskeinteresser, men også til mer over-liggende politiske kontekster som både kan være lokale og nasjonale. Blant annet handler det-te om at enkelte forstår de nye fiskereglene som at sportsfiskernes interesser ensidig blir tilgo-desett og at hensikten primært er å øke grunneiernes profitt. I denne forbindelsen finnes det både blant lokale fritidsfiskere og tilreisende sportsfiskere en oppfatning om at det i forkant av gjennomføringen av de nye forvaltningstiltakene i Søndre Rena sviktet i det kommunikative leddet. Her siktes det blant annet til at de ulike interessegruppene ikke ble tatt med på råd. Tro-lig er dette med på å forsterke oppfatningen hos enkelte grupper av at man har blitt satt uten-for. En annen effekt av dette er at ikke alle er inneforstått med de forvaltningsmessige målset-ningene med tiltaket. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det er en del fiskere som har sluttet å fiske i Søndre Rena som følge av de nye fiskereglene som ble innført der. Til dels fisker disse som før i andre vassdrag som Glomma, i noen grad fisker de mindre og i en viss utstrekning fisker. de i andre kommuner. Det er en overvekt av eldre og mindre aktive fiskere i denne gruppen. Blant de som i utgangspunktet er tilfreds med dagens ordning når det gjelder fiskeregler, finnes det bekymringer rundt konsekvensene av Forsvarets virksomhet og det etterlyses en mer om-fattende og tydelig kommunisert strategi fra de forvaltningsansvarlige instansene. Foreslåtte tiltak: • Elvelaget og utmarksrådet bør finne fram til løsninger der informasjonen om de nye fiske-reglene blir mer synlig / lettere tilgjengelig, også med tanke på begrunnelsen for dem. • Bedre markedsføringen med tanke på å rekruttere nye fiskere • Det bør vurderes om det er grunnlag for å etablere flere overnattingstilbud som er tilpas-set fiskere. • Oppsynsvirksomheten og et mer aktivt ettersyn av elva bør styrkes. • Det bør vurderes hvordan man kan styrke dialogprosesser med relevante grupper og or-ganisasjoner, både med tanke på tilreisende og lokale fiskere. • Fordi det åpenbart foreligger svært mange felles interesser, bør det søkes et bedre sam-arbeid mellom elvelaget og fiskerne når det gjelder de utfordringer som knytter seg til vassdragsregulantens virksomhet og Forsvarets øvingsaktivitet. • Det bør finnes fram til ordninger som minsker presset ved såkalte hot spots i Søndre Rena. • Muligheter for regelendringer bør vurderes ut i fra eksisterende kunnskap om bestands-forholdene • Gjeddefiskereglene i Løpsjøen bør gjennomgås på nytt, samtidig som formuleres en målsetting med forvaltningen av denne arten. • Det bør vurderes i hvilken utstrekning det er tilrådelig å etablere en eller flere soner, for eksempel sør for Løpet, som i større grad passer med generalist/mataukfiskernes behov.
Oppdragsgiver Åmot elvelag, Åmot utmarksråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no