Publikasjon

Tittel Elgen i Beiarn
Undertittel En kunnskapsoppsummering
Forfattere Andersen, O., Solberg, E.J., Heim, M., Rolandsen, C.M., Fangel, K. & Ueno , M.
År 2009
Kilde NINA Rapport 531: 34 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2106-1
Referat

Datamaterialet omfatter sett-elg data og jaktstatistikk for perioden 1987-2008, samt slaktevekter innsamlet i perioden 1991-2008 og data fra radiomerka elg. I Beiarn har det også vært samlet inn kjever fra de fleste voksne elgene skutt i perioden 1991-2008, med unntak av i 2002 og 2003. I tillegg har elgjegerne rapportert alder for skutte kalver og åringsdyr basert på kroppsstørrelse (kalv) og tannutvikling (åringsdyr) i alle år i perioden 1989-2008. Fra sett elg-materialet beregnet vi to indekser som relative mål på bestandstetthet og struktur: 1) Antall elg sett pr jegerdagsverk ble benyttet som et mål på bestandstettheten, mens 2) antall kyr sett pr okse ble benyttet som en indeks på kjønnsforholdet i den voksne bestanden. I tillegg beregnet vi to indekser som relative mål på kalveproduksjonen: 1) Andel observerte kyr med kalv (kalvkuraten) og 2) antall kalv pr. kalvku (tvillingraten). I tillegg til å analysere bestandsutviklingen basert på sett elg-indeksene, benyttet vi en såkalt årsklasseanalyse (kohortanalyse) til å beregne bestandsforløpet i perioden med tilgjengelig aldersdata fra skutte individer (1989- 2008) og to forskjellige analysemetoder (Ueno og Solberg-metoden) er brukt. Ved bruk av sett elg- og avskytningsdata beregnet vi også grovt estimat på antallet dyr i vinterbestanden. I Beiarn har bestandsutvikling vært relativt lite stabil og det var derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelsen for kortere perioder og vi valgte derfor å beregne vinterbestanden som et gjennomsnitt for perioden 1987-2008. I løpet av perioden 1987 til 2008 varierte avskytningen i Beiarn relativt mye mellom år, men uten en systematisk trend over tid. I studieperioden var den gjennomsnittlige fellingsprosenten 66 % (tilsvarende 76 dyr) av en kvote på 115 dyr i gjennomsnitt. Kalv og ungdyrandelen i avskytningen har i hele perioden vært relativt høy (i snitt > 60 %). Dette betyr at vinterbestanden i stor grad består av eldre kyr og okser. Andelen eldre kyr i uttaket har variert fra 7-28 %. Det felles en høyere andel okser (i snitt 64 %) enn hva som rekrutteres til bestanden (andel okser av kalver skutt, ca 57 %). Basert på utviklingen i antall kyr pr okse i sett elg-materialet, finner vi en økende trend (færre okser) over tid. Den rekonstruerte bestandsutviklingen stemmer også godt overens med utviklingen i antallet okser og kyr sett pr. jegerdagsverk. For begge metodene var det estimerte antallet okser større enn det estimerte antallet kyr. Dette avspeiler imidlertid ikke det reelle forholdet i bestanden, men skyldes at jakttrykket på okser er høyere (flere dyr blir skutt tidlig og inngår derfor i materialet) enn for kyr og at den naturlige dødelighetsraten for de eldste elgkyrne antageligvis er relativ høy. Sammenligner vi telleresultatet med bestandsestimatet fra årsklasseanalysen (Solbergmetoden) finner vi stor grad av samvariasjon (r = 0,73) og det samme var tilfelle når vi sammenlignet telleresultatet med antallet elg sett pr. jegedagsverk (r = 0,63). Vi fant ikke noe tilsvarende forhold mellom antallet kalv pr. kalvku på vinteren og antallet kalv sett pr kalvku på den foregående høsten. Det er funnet høy overlevelse hos voksne elgkyr, men relativt lav overlevelse for kalv. Kalvene fra radiomerkede elgkyr opplevde en høyere jaktdødelighet (ca 9 %) og betraktelig høyere naturlig dødelighet gjennom året enn kyr (ca 33 %). Det meste av den naturlig dødeligheten skyldes vinterdødelighet (ca 17 % i perioden). Den gjennomsnittlige vinterbestanden i Beiarn ble estimert til omkring 220 elg i perioden 1987- 2008. Til sammenligning ble det i gjennomsnitt observert 213 elg under vintertellingene i perioden 1990-2001. Om vi antar at 80-90 % av bestanden ble observert, betyr det en gjennomsnittlig bestandsstørrelse på 237-266 elg i årene med vintertelling. I så fall betyr det at vi har underestimert bestanden ved bruk av bestandsmodellen som beskrevet i kap. 2.3. I Beiarn er elgen relativt storvokst, noe den har til felles med elgen i de fleste nordnorske bestandene. Elgkyrne i Beiarn vokser til de når omkring 200 kg i gjennomsnitt, mens oksene vokser til 250 kg. Også kalv- og åringsvektene i Beiarn er høye. Jevnt over ligger kalvevektene omkring 70 kg, og åringsvektene omkring 140 kg. Dette er i henholdsvis 10-20 kg høyere enn hva en finner i mange av de sørnorske bestandene. For åringsdyr er det også en svak negativ trend i slaktevekt over tid. I likhet med vektene finner vi høy kalveproduksjon i Beiarn. Andelen kalveførende kyr som observeres under jakta (kalvkuraten) var i gjennomsnitt 0,54, mens gjennomsnittlig tvillingrate var 39 % (kalv pr. kalvku = 1,39). Kalv pr ku-rate blir følgelig 0,75 i gjennomsnitt. Dette er sammenlignbart med tilstanden i resten av Nordland, men vesentlig over verdiene som er vanlig å observere i Sør-Norge. Basert på radiomerka elg i Beiarn er det vårt inntrykk at elgen i større grad benytter den nordlige delen av kommunen sommerstid, men motsatt vinterstid. Erfaringsmessig står elgen fortsatt i sommerområdet i september og oktober og det er derfor naturlig å tenke seg at de øvre delene av hoveddalføret har relativt lite elg i starten av jakta. Dette kan potensielt skape en skjevfordeling av elgrelaterte kostnader og inntekter hvis skadeomfanget i sør er betydelig. Til forskjell fra mange andre områder trekker imidlertid elgen i Beiarn hovedsakelig innenfor kommunegrensene, noe som bør gjøre det enklere å omfordele kostnader og inntekter internt ved bruk av fleksibel forvaltning. For å styrke erfaringsgrunnlaget er det viktig med presis kunnskap om utviklingen i avskytning, bestandstetthet, bestandskondisjon og beiteforhold. Vi anbefaler derfor at bestanden i Beiarn fortsatt overvåkes ved årlig innsamling av sett elg-data og slaktevekter, gjerne kombinert med vintertellinger med flere års mellomrom, eksempelvis hvert 5. år.
Oppdragsgiver Beiarn kommune, Fylkesmannen i Nordland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no