Publikasjon

Tittel Nature Index
Undertittel General framework, statistical method and data collection for Norway
Forfattere Certain, G. & Skarpaas, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 542: 47 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2117-7
Referat

Naturindeksen er et sammensatt mål for biologisk mangfold i Norge som gjenspeiler tilstanden i terrestre og marine natursystemer og formidler denne omfattende informasjonen til miljøforvaltningen og allmenheten på en forenklet og forståelig måte. Den består av 310 indikatorer som dekker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Denne rapporten gir en generell beskrivelse av rammeverket for Naturindeksen. Den gjennomgår grunnleggende begreper og definisjoner, og tilhørende matematiske formuleringer. Rapporten bygger videre på tidligere forslag til rammeverk og pilotstudier (NINA Rapport 347, 425 og 426). Hovedresultatene for naturindeksen presenteres i to kommende DN-utredninger (Nybø (ed.) 2010a,b); her presenterer vi metoder for datainnsamling og en analyse av indikatorsettet for å informere om den økologiske betydningen av naturindeksen og slutningene man kan forvente å gjøre på grunnlag av denne. Data om indikatorene ble samlet inn fra eksperter som ga estimater av indikatorverdier på flere tidspunkter på grunnlag av ekspertvurderinger, overvåkingsdata eller modeller. Ekspertene ga også et estimat av usikkerheten til hver verdi i form av kvartiler, og de ble bedt om å angi i hvilke tilfeller grunnlaget var for svakt til å gi estimater. For å kunne kombinere indikatorene til en indeks, ble hver enkelt indikator skalert med en referanseverdi, dvs. verdien av indikatoren i en referansetilstand. Dette tjener to formål: For det første reflekterer referansetilstanden en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren, og den skalerte verdien måler avvik fra denne tilstanden. For det andre kan de skalerte verdiene, som alle er enhetsløse verdier mellom null og en, benyttes til å beregne gjennomsnitt på tvers av for eksempel kommuner, hovedgrupper av natursystemer og taksonomiske grupper. Bruken av en referanse muliggjør dermed fleksible kombinasjoner av indikatorer med ulike måleenheter som bestandsstørrelse eller artsrikdom. Rene gjennomsnitt av skalerte indikatorverdier kan beregnes under en antagelse om ”fullstendig ekvivalens”, dvs. at ingen kommune, ingen natursystemer og ingen indikatorer er viktigere enn andre. Dette vil ikke alltid være tilfelle. Indikatorene er heller ikke jevnt fordelt mellom taksonomiske grupper, påvirkninger, etc., på tross av forsøk på å balansere indikatorsettet. I implementeringen for Norge har vi derfor valgt, med støtte fra Faggruppen for Naturindeksen, å tilordne vekter langs to akser: den geografiske aksen, slik at indeksen blir arealrepresentativ, og indikatoraksen, for å løse problemer med økologisk representativitet. Mellom hovedgrupper av natursystemer antar vi fullstendig ekvivalens, fordi dette sikrer at Naturindeksen maksimeres med betadiversitet (regional diversitet), i tillegg til alfadiversitet (lokal diversitet): tap av et natursystem medfører reduksjon i betadiversitet, og dette medfører alltid en reduksjon i indeksen under antagelsen om fullstendig ekvivalens. I Naturindeksen brukes datausikkerhet og manglende data aktivt på flere måter: Informasjon om kilder til indikatorestimater (ekspertvurdering, data, modeller), usikkerheten i estimatene og tilfeller med fullstendig mangel på kunnskap, kan brukes til å målrette framtidig forskning og utredning. Usikkerhet i indikatorestimater aggregeres til indeksnivå ved hjelp av Monte Carlometoder: simulering av fordelingene tilpasset gjennomsnitt og kvartiler til hver enkelt indikator. Naturindeksen kan fange opp og sammenstille informasjon fra ulike økologiske fagfelt, både terrestre og marine, og avlevere to hovedtyper av informasjon: tilstanden til natursystemer, gitt dagens kunnskap, og områder med manglende kunnskap kan begge tydeliggjøres og gi innspill til forvaltning og forskning. Informasjonen i naturindeksen kan aggregeres eller splittes opp langs flere akser, slik som geografiske enheter, økologiske enheter eller forvaltningstema Dette gir Naturindeksen et stort potensial som forvaltningsverktøy og katalysator for økologisk forskning og utredning i Norge, og for internasjonal anvendelse.
Oppdragsgiver Directorate for Nature Management, Trondheim.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no