Publikasjon

Tittel Overvåking av elvemusling i Norge
Undertittel Årsrapport for 2008: Håelva, Rogaland
Forfattere Larsen, B.M. & Berger, H.M.
År 2010
Kilde NINA Rapport 565: 35 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2142-9
Referat

Håelva, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2008 undersøkt på nytt. Håelva hører med blant vassdragene som fortsatt har en god bestand av elvemusling, men oppvekstforholdene innad i vassdraget varierer fra svært dårlig i øvre del (ovenfor Fotlandsfossen) til noe bedre på midtre del (mellom Oma og Haugland) og dårlig i nedre del. Elvemusling forekom-mer på en ca 16,5 km lang elvestrekning, og bestanden er beregnet til litt i overkant av 120.000 in-divid i 2008. Mer enn 90 % av alle muslinger ble funnet på den 5 km lange strekningen mellom Oma og Haugland. På grunn av store variasjoner i forekomst og tetthet av muslinger innad i Håelva er det oppgitte bestandsestimatet unøyaktig, men det gir likevel en bekreftelse på at det fortsatt er en relativt stor bestand av musling i vassdraget. Likevel ser det ut til at elvemuslingen er i ferd med å forsvinne helt ovenfor Fotlandsfossen, og det har også vært en mindre reduksjon i antall muslinger på strekningen mellom Bjorlandsbekken og Tverråna i løpet av de siste årene. Det var en overvekt av store og gamle muslinger i Håelva, og på grunn av lav andel individ yngre enn 20 år (11-15 %) kan ikke bestanden uten videre karakteriseres som livskraftig. Det var likevel positivt at det ble funnet individer yngre enn 10 år ved Grødeim, men rekrutteringen avtok nedover i vassdraget. Framtidsutsiktene for elvemuslingen er derfor noe usikker i Håelva. Det er fortsatt for høy tilførsel av næringsstoff i Håelva (konsentrasjon av nitrat og total fosfor på henholdsvis 1361 og 31 µg/l i gjennomsnitt ved Hå). Forholdene er noe bedre ved Fotland (hen-holdsvis 427 og 18 µg/l i gjennomsnitt), og det er årsaken til at små muslinger kan forekomme ved Grødeim, men ikke ved Hå. Men det er først når medianverdien for nitrat og totalfosfor nærmer seg henholdsvis 125 og 5 µg/l at vannkvaliteten beskrives som god for elvemusling. Dette er ikke oppfylt i noen del av Håelva i dag. Det er sannsynliggjort at det er to ulike bestander av elvemusling i Håel-va der Fotlandsfossen er skillet mellom ”laksemuslingene” i nedre del og ”ørretmuslingene” i øvre del. Siden ørret ser ut til å være primærvert for muslinglarvene ovenfor Fotlandsfossen kan mangel på ørret være en flaskehals for rekrutteringen, og en styrking av ørretbestanden kan synes nødven-dig. Nedenfor Fotlandsfossen derimot er laks primærvert for muslinglarvene, og tiltak for å styrke laksebestanden i nedre del av Håelva vil samtidig være positivt for elvemuslingen. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige po-pulasjoner skal opprettholdes eller forbedres. I et slikt perspektiv er det derfor viktig at nødvendige tiltak settes i verk umiddelbart i Håelva for å hindre at elvemuslingen reduseres ytterligere i vass-dragets øvre deler. I den sammenheng kan det være nødvendig å gjennomføre en mer omfattende problemkartlegging og utarbeide en egen tiltaksplan for elvemusling i vassdraget. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Håelva vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no